Beredskap i Lyngdal kommune

Om krisehåndtering

Alle hendelser oppstår i en kommune. Kommunen må derfor, blant annet gjennom oppdatert planverk, være forberedt på å takle uvanlige situasjoner, og stille ressurser til disposisjon slik at konsekvensene av hendelser blir minst mulig.

En kriseledelse vil bli etablert ved stort og omfattende behov for kommunal samordning, der man kommer i en situasjon hvor en virksomhet alene ikke klarer å håndtere krisen. Krisestab kan også bli satt på anmodning fra fylkesmannen eller fra en av nødetatene.

Lyngdal kommune arbeider for å forebygge alle typer skader og være best mulig forberedt på krisesituasjoner. Vi gjør dette i samarbeid med mange andre aktører for at innbyggerne i Lyngdal skal kunne leve i et trygt og godt lokalsamfunn.

Beredskapsprinsippene

Prinsippene som ligger til grunn for alt sikkerhets- og beredskapsarbeid i offentlig sektor er ansvar, likhet og nærhet.

Ansvarsprinsippet

Betyr at den som har ansvar for et fagområde i en normal situasjon, også har ansvaret for å håndtere uønskede hendelser som oppstår på samme området.

Nærhetsprinsippet

Betyr at hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed også er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også ses i sammenheng med ansvarsprinsippet. Unntatt fra dette prinsippet er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser som håndteres på sentralt nivå.

Likhetsprinsippet

Betyr at den organisering man opererer med til daglig, og den organisering som benyttes under hendelser og kriser, skal være mest mulig lik.

Samvirkeprinsippet

Kommunene, fylkesmannsembetene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har et særlig ansvar for å legge til rette for at samvirkeprinsippet ivaretas ved at de har en samordningsrolle ved håndtering av uønskede hendelser. Dette gjelder for hendelser som inntreffer i Norge og ved hendelser i utlandet som berører Norge.

I samordningsansvaret ligger blant annet at nevnte myndigheter skal motta, og ved behov, videreformidle til underliggende etater og andre relevante aktører, varsler om hevet farenivå fra sentrale varselsutstedere. Det samme gjelder beredskaps- og hendelsesvarsler. Dette kalles varsling på samordningskanal.

I samordningsansvaret ligger også situasjonsrapportering på samordningskanal. I dette ligger at kommuner, fylkesmenn og DSB sender situasjonsrapporter til overordnet samordningsmyndighet ved uønskede hendelser. Disse situasjonsrapportene har som formål å gi overordnet myndighet et sektorovergripende bilde av situasjonen og er en del av myndighetenes beslutningsgrunnlag i håndteringen av situasjonen. Situasjonsrapporteringen er også en effektiv informasjonskanal fra kommuner, fylkesmenn og DSB til JD og regjering.

Risiko og sårbarhet

Risiko angir en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader, ulykker eller tap av produksjon og materielle verdier. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko.

Sårbarhet er definert som en organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av infrastruktur som strøm, telesamband og vegforbindelse mv.

Forskrift om kommunal beredskapsplikt sier følgende om kriseplanlegging:

§ 4. Beredskapsplan
Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:

  • En plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles.
  • En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen.
  • En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser.
  • Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen.
  • Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.
  • Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.

Kontaktinfo beredskapskoordinator

Birger Abrahamsen
Lyngdal rådhus
Postboks 353, 4577 Lyngdal

Alternativ kontaktinfo dersom bedreskapskoordinator er utilgjengelig

Kristine Valborgland
Lyngdal rådhus
Postboks 353, 4577 Lyngdal

Sist endret: 03.01.2020