Mange eldre er friskere og har bedre funksjonsnivå i dag enn tidligere. Derfor er de også en viktig ressurs. Nettopp eldres helse er tema for årets folkehelseprofil. Den kan nå lastes ned fra folkehelseinstituttets hjemmeside.
Levealderen øker, og fram mot 2050 forventer vi en betydelig økning i antallet og andelen eldre i befolkningen. Økningen i forventet levealder gjør at flere vil leve til de er godt over 90 år. Mange eldre er friskere og har bedre funksjonsnivå i dag enn tidligere, derfor er de også en viktig ressurs. Samtidig vil flere også leve med en eller flere kroniske sykdommer, som innebærer økt hjelpebehov fra familien og helse- og omsorgstjenestene.
Som figuren under illustrerer er det gjennom hele livsløpet mulig å påvirke helse og funksjon, også i eldre år. Dette kan for eksempel innebære å fremme sunne matvaner, fysisk aktivitet, røykeslutt, og tilrettelegging for deltakelse på sosiale arenaer. Universell utforming av bygg, og faktisk fremkommelighet på gang- og sykkelvei med belysning, brøyting og strødde veier er andre eksempler.
I folkehelseprofilen om Lyngdal kan du blant annet lese at:
- andelen unge eldre (65 til 79 år) i kommunen ikke er ikke vesentlig forskjellig fra landsnivået
- i aldersgruppen 75 år og eldre er andelen som bor alene ikke utpreget forskjellig fra landsnivået
- andelen som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet
- andelen som bor i husholdninger med høy gjeld, er lavere enn i landet som helhet
- andelen ungdomsskoleelever som opplever at det er trygt å ferdes i nærområdet på kveldstid, ikke er vesentlig forskjellig fra landsnivået
- forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole og de som i tillegg har videregående eller høyere utdanning, er større enn i landet som helhet
Folkehelseprofilen kan lastes ned fra folkehelseinstituttets hjemmeside via lenken under:
Folkehelsebarometeret
I folkehelseprofilen publiseres også folkehelsebarometeret, som måler helsetilstand og påvirkningsfaktorene for helse. Ut fra folkehelsebarometeret skiller Lyngdal seg positivt ut på flere indikatorer sammenlignet med landet. Som for eksempel at færre leier bolig og bor trangt, færre har høy gjeld, det er høyere valgdeltakelse og mindre luftforurensning.
Områder der Lyngdal ser særlige utfordringer sammenlignet med landet er indikatorer som måler levekår, helserelatert atferd og helsetilstand.
– Blant annet ser vi store utdanningsforskjeller i forventet levealder. Personer med fullført videregående skole eller høyere utdanning har over 7 års høyere forventet levealder sammenlignet med personer med grunnskoleutdanning. I Lyngdal har vi en egen folkehelsestrategi som skal møte disse utfordringene, og som overordnet skal bidra til å bedre helsen og å utjevne sosiale forskjeller. Folkehelsestrategien konkretiserer satsningsområdet livskvalitet og levekår i kommuneplanens samfunnsdel, og bidrar til at alle virksomhetene i kommunen jobber sammen for felles mål i folkehelsearbeidet, sier Lyngdal kommunes rådgiver på fagområdet sosial bærekraft og folkehelse, Kristine Engebretsen Illøkken.
Lenke til Lyngdals folkehelsestrategi
Kontaktinformasjon
Henriette Hovland, rådgiver sosial bærekraft og folkehelse