Kommunedirektørens forslag til budsjett for 2027 og økonomiplan for 2027–2030 viser merforbruk i alle fire årene. Det knytter seg til økte behov innen helse og omsorg, høyere renteutgifter og manglende omstilling som følge av endringer i befolkningssammensetningen. Kommunedirektøren mener det blir nødvendig å vurdere større og mer langsiktige tiltak for å gjenopprette økonomisk balanse.
Kommunedirektør Kjell Olav Hæåk har nå klart sitt forslag til budsjett for 2027 og økonomiplan for perioden 2027 til 2030. Forslaget presenteres for de folkevalgte under budsjettkonferansen torsdag 29. oktober. Kommunestyret behandler budsjettet torsdag 10. desember.
Budsjettforslaget viser en kommuneøkonomi med lite handlingsrom. Det er ikke oppnådd økonomisk balanse i noen av årene i økonomiplanperioden.
Merforbruket er beregnet til:
- 9 millioner kroner i 2027
- 5,6 millioner kroner i 2028
- 9,1 millioner kroner i 2029
- 12,8 millioner kroner i 2030
Det samlede merforbruket er på rundt 36,5 millioner kroner. Kommunedirektøren foreslår at dette dekkes ved bruk av kommunens disposisjonsfond. Et disposisjonsfond som fortsatt ligger over det vedtatte måltallet.
– Men bruk av fond er ingen varig løsning. Dersom utviklingen fortsetter, må kommunen gjennomføre tiltak som gir varige reduksjoner i utgiftene eller høyere inntekter, poengterer kommunedirektør Kjell Olav Hæåk.
Kommunedirektøren presiserer at arbeidet med å gjenopprette økonomisk balanse må ha høy prioritet allerede i 2027.
Flere eldre gir økt behov for tjenester
En hovedutfordring er at kommunens utgiftsbehov øker raskere enn inntektene. Lyngdal får flere eldre samtidig som barnetallet går ned. Dette endrer hvilke tjenester kommunen trenger å bruke mest ressurser på.
Utgiftsbehovet innen pleie og omsorg er beregnet å øke med rundt 35 millioner kroner i perioden 2027 til 2030. Over en tiårsperiode kan økningen bli på om lag 85 millioner kroner.
I budsjettforslaget blir sektoren Helse og velferd styrket med 15 millioner kroner i 2027. Det foreslås ytterligere fem millioner kroner hvert år fra 2028 til 2030. Den samlede styrkingen i økonomiplanperioden er dermed 30 millioner kroner.
– I tillegg til at antallet eldre øker, blir det også flere eldre som mottar flere tjenestetimer. Samtidig er det en utvikling der tjenestebehovet øker både blant eldre og blant yngre brukere med omfattende behov. Det er også en utvikling mot flere tjenestetimer per mottaker. Det er derfor usikkert om den budsjetterte styrkingen av helse og velferd vil være tilstrekkelig gjennom økonomiplanperioden, sier Hæåk.
Færre elever gir ikke automatisk lavere utgifter
Når barnetallet og elevtallet går ned, reduseres også deler av de statlige overføringene til kommunen. I perioden 2028 til 2030 er reduksjonen i kommunens beregnede utgiftsbehov til grunnskole anslått til samlet 15 millioner kroner.
Kommunestyret har tidligere vedtatt at skolestrukturen skal ligge fast i inneværende periode. Kommunedirektøren har derfor ikke lagt inn konkrete reduksjoner i grunnskolens rammer tilsvarende nedgangen i det beregnede utgiftsbehovet.
– Når nedgangen fordeler seg mellom flere skoler og klasser, er det vanskelig å redusere kostnadene til blant annet bygninger og bemanning innenfor dagens skolestruktur. Lavere elevtall fører derfor ikke automatisk til en tilsvarende reduksjon i kommunens utgifter, poengterer stabssjef for Økonomi, Elin Rugland Falkum.
Begrenset rom for nye satsinger
Kommunen har gjennom flere år arbeidet med omstilling, effektivisering og innsparing. Flere tiltak som ble vedtatt i budsjettet for 2026, er under gjennomføring og gir økonomisk effekt.
– Mulighetene for å finne nye og tilstrekkelig store innsparinger innenfor dagens tjenestestruktur er likevel blitt mindre. Budsjettforslaget inneholder derfor få nye satsinger. Økningene skyldes i hovedsak behov som allerede er til stede, og forventet vekst i den ordinære driften. Kommunen har også begrensede reserver i det løpende driftsbudsjettet. Dette gjør økonomien sårbar dersom inntektene blir lavere eller utgiftene høyere enn forutsatt, presiserer Hæåk.
Forventet utbytte fra Å Energi
Økonomiplanen bygger på et forventet utbytte fra Å Energi på 33,6 millioner kroner i 2027, og 54 millioner kroner årlig fra 2028.
Det økte utbyttet bidrar vesentlig til at merforbruket ikke blir større. Kommunedirektøren understreker samtidig at utbytteinntektene kan variere fra år til år, og at kommunen derfor bør være varsom med å gjøre den løpende tjenesteproduksjonen avhengig av framtidige utbytter.
At økonomiplanen viser merforbruk også i årene med et høyt forventet utbytte, viser ifølge kommunedirektøren at kommunen har en underliggende utfordring med å skape varig balanse mellom inntekter og utgifter.
Gjeld og investeringer
Kommunedirektøren peker på behovet for å holde investeringene på et lavt nivå for å begrense framtidige låneopptak og renteutgifter.
Gjeldsnivået i Lyngdal kommune er høyt, men en del av gjelden finansieres av innbyggerne gjennom kommunale avgifter. Likevel er kommunen sårbar for en renteoppgang. Driftsbudsjettet blir i tillegg belastet med avdrag i tillegg til rentekostnadene. Økningen i renten som har vært de siste årene medfører at kommunen har hatt ca. 10 millioner kr i økte rentekostnader hvert år.
I budsjettforslaget 2027 - 2030 er det lagt inn investeringer på omtrent 440 millioner kr, og bruk av lån på vel 310 millioner kr. Av dette er nytt renseanlegg i Holmsundet til 120 millioner og ytterligere 72 millioner i andre vann- og avløpsinvesteringer såkalte selvkostinvesteringer. Det vil si at lån til investeringer i nytt renseanlegg og vann og avløp finansieres av økte avgifter på vann og avløp, og ikke belastes kommunens driftsbudsjett.
Langsiktige tiltak
Kommunedirektøren mener at mindre effektiviseringstiltak alene ikke vil være tilstrekkelige til å gjenopprette økonomisk balanse.
I årene framover kan det derfor bli nødvendig å vurdere:
- Kapasiteten og strukturen innen oppvekst
- Nivået på kommunens tjenester
- Mer samarbeid med andre kommuner og aktører
- Lavt investeringsnivå for å begrense nye låneopptak
- Nye eller høyere inntekter
- Strengere prioritering mellom oppgaver og tjenester
Kommunedirektøren foreslår ikke å innføre eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger i dette budsjettforslaget. I forslaget til vedtak blir det likevel slått fast at aktuelle inntektskilder, herunder eiendomsskatt, må vurderes opp mot konsekvensene av ytterligere reduksjoner i tjenestetilbudet.
Slike spørsmål berører innbyggere, ansatte og lokalsamfunn. Kommunedirektøren understreker derfor at eventuelle større endringer må utredes grundig og behandles gjennom åpne politiske prosesser.
Beredskap må ivaretas
Et mer sammensatt risiko- og trusselbilde stiller større krav til kommunens beredskap. Krig og uro i Europa, ekstremvær, klimaendringer og digitale trusler gjør at kommunen må ha kapasitet til å opprettholde nødvendige tjenester også under alvorlige hendelser.
Dette gjelder blant annet helse og omsorg, vannforsyning, digitale systemer, kommunikasjon og evakuering. Selv om kommunen må redusere utgifter på flere områder, er kommunedirektøren tydelig på at nødvendig beredskap må opprettholdes.
Utvikling og nye muligheter
Til tross for den krevende økonomiske situasjonen arbeider kommunen videre med prosjekter som kan gi næringsutvikling, bedre tjenester og nye arbeidsformer.
Kommunestyrets nylig inngåtte opsjonsavtale med NorSea Group om utvikling av Hausvik industriområde kan på sikt legge til rette for økt aktivitet, nye arbeidsplasser og verdiskaping.
Kommunen deltar også i utviklingsarbeid knyttet til blant annet akademisk e-sport som inkluderende læringsarena, kompetanseverktøyet skole-PLIVO og TØRN-programmet for nye arbeids- og organisasjonsformer i helse- og omsorgstjenestene.
Disse satsingene viser at omstilling ikke bare handler om å kutte utgifter. Omstilling handler også om å utvikle tjenester, bruke kompetanse og teknologi bedre, styrke forebyggingen og legge til rette for framtidig verdiskaping.
Må prioritere tydelig
– Lyngdal kommune har gode forutsetninger for å møte framtidens utfordringer. Men det krever at vi tar inn over oss alvoret i den økonomiske situasjonen, prioriterer tydelig og er villige til å vurdere løsninger som tidligere har vært lagt til side. Samtidig må vi ta vare på utviklingskraften og bygge videre på det vi lykkes med, sier Kjell Olav Hæåk.
Målene ligger fast:
- Å sikre gode og forsvarlige tjenester.
- Ivareta kommunens beredskap og innbyggernes trygghet.
- Bevare kommunens handlefrihet og skape et økonomisk grunnlag som er bærekraftig over tid.
Via lenken under kan du laste ned kommunedirektørens forslag til årsbudsjett for 2027 med økonomiplan for perioden 2027 til 2030:
Lenke til årsbudsjett og økonomiplan
Videre politisk behandling
Kommunedirektørens forslag til årsbudsjett og økonomiplan er administrasjonens faglige anbefaling, og foreløpig kun et forslag. De folkevalgte skal nå behandle dette, og kan foreslå endringer før kommunestyret gjør sitt endelige budsjettvedtak på møtet torsdag 10. desember. Første stopp på veien dit er budsjettkonferansen torsdag 29. oktober.