Kommunen har fått 1,75 millioner i tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til å styrke skolebibliotekene. Nå skal det satses enda mer på språk, lesing og leseglede for barn og unge i hele oppvekstløpet.
Regjeringen har lagt frem en nasjonal leselyststrategi som legger føringene for hvordan kommunen skal ta tak i dette med lesing. Strategien gir legitimitet til å prioritere lesing på bekostning av andre ting i skolehverdagen.
– Norske barn og unge har lavere leselyst og svakere leseferdigheter enn før. Det er en utviking vi skal snu, sier Gunn Hilde Torstrup, fagansvalig for Oppvekst og kultur i Lyngdal kommune. På bakgrunn av dette, søkte kommunen om tilskuddsmidler til skolebibliotek og leseglede fra Utdanningsdirektoratet.
Mange kommuner søkte om tilskudd, og pågangen har vært mye større enn før. Likevel fikk Lyngdal den store gladnyheten med å få innvilget akkurat det beløpet de søkte om, hele 1.750.000 kroner.
– Det er et kjempestort beløp, og stor stas!
Les mer om leselyststrategien i lenken under.
Lenke: Leselyststrategien 2024-2030
Foto: Hanne Sikveland, Lyngdal kommune
– Språk og lesing er ikke bare et pedagogisk spørsmål, men et viktig samfunnsoppdrag, slår Gunn Hilde Torstrup fast. Nylig hadde hun også gleden av å presentere tilskuddet og satsingsområdene språk og lesing for det politiske utvalget for Oppvekst og kultur.
I lenken under kan du se presentasjonen hun holdt for utvalget.
Lenke: Presentasjon av satsingsområdene språk og lesing
Skjermbilde fra Kommune-TV
Bakgrunn for satsingen
Den internasjonale undersøkelsen PIRLS undersøker tiåringers leseferdigheter, og gjennomføres i regi av International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger gjennomfører PIRLS i Norge på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Denne undersøkelsen viser at norske tiåringer leser mye svakere enn tidligere. Nedgangen er større i Norge enn i de andre nordiske landene. Kanskje den mest skremmende utviklingen er at norske barn rapporterer lavest leseglede av alle 65 deltakerland.
En annen internasjonal undersøkelse er gjort av PISA i 2022, som gjennomføres i regi av The Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD). Her måles 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag.
Resultatene viser at omtrent 25 prosent av norske 15-åringer har kritisk lave leseferdigheter. Mange strever med å bruke tekst som redskap for lesing. En av fire ungdommer leser ikke godt nok til å møte kravene i videre skolegang.
En kartlegging gjort av Lyngdal kommune, viser at disse resultatene også speiles lokalt. Lesing er den svakeste grunnleggende ferdighet, sammenlignet med regning og engelsk. Dette bekrefter at lesing er kommunens største langsiktige utfordring.
Les mer om undersøkelsene gjort av PIRLS og PISA i lenkene under.
Lenke: Den internasjonale undersøkelsen PIRLS
Lenke: Betydelig PISA-nedgang i lesing, matematikk og naturfag
Hva skal pengene brukes til?
Kommunen skal ansette en person i prosjektstilling som skal arbeide tett med barnehager, skoler, SFO, bibliotek og ledelse for å styrke kvaliteten i tjenestene og bidra til helhetlig utvikling på tvers av oppvekstfeltet. Dette arbeidet vil bli utviklet sammen med kommunalsjef og stab, basert på erfaring, interesser og sektorens behov.
Denne prosjektstillingen er allerede lyst ut. Du kan lese mer om denne stillingen og arbeidsoppgaver i lenken under.
Lenke: Rådgiver Oppvekst – kvalitetsutvikling, språk og lesing
Prosjektet vil blant annet ha fokus på følgende tiltak:
Øke ressursen til skolebibliotekarene
Økt bemanning vil gjøre bibliotekene mer tilgjengelig for elever og lærere i skolehverdagen. Skolebibliotekarene skal legge til rette for litteraturformidling, leseaktiviteter og samarbeid med lærere om bruk av biblioteket i undervisningen. Ved å øke tilgjengeligheten til skolebibliotekene, vil elevene ha bedre mulighet til å lære om kildekritikk og finne relevant litteratur i tilknytning til undervisning og prosjektarbeid.
Etablere leseklubber
Leseklubbene skal være en sosial arena der elever kan møtes rundt litteratur, dele leseopplevelser og få anbefalinger fra hverandre. Dette er et viktig tiltak for å skape engasjement og motivasjon for lesing. Gjennom samtaler om bøker og felles leseopplevelser utvikler elevene både leselyst og evne til refleksjon rundt tekst.
Kompetansenettverk
For å styrke kompetansen på området vil kommunen etablere et kompetansenettverk for skolebibliotekarene. Nettverket skal fungere som et lærende fellesskap der deltakerne kan dele erfaringer, utvikle nye metoder for litteraturformidling og styrke kompetansen innen lesing og arbeid med kildekritikk. Målet er at skolebibliotekarene skal bidra til kompetanseheving i personalet ved skolene og være pådrivere for arbeid med lesing og leselyst.
Hvorfor satser vi på lesing?
Lesing er nøkkelen til læring i alle fag. Ordforråd, begrepsforståelse og muntlig språk allerede i barnehagealder legger grunnlaget for leseferdigheter i barneskolen, faglig mestring på ungdomsskolen og gjennomføring i videregående opplæring. Barn som utvikler språk og leseglede tidlig, har bedre forutsetninger for læring senere.
Gode leseferdigheter og språkmestring vil også kunne bidra til sosial utjevning. Alle elever skal ha tilgang til litteratur og lesetid uavhengig av hvilke lesevaner eller ressurser de har hjemme.
Målet er et felles leseløft gjennom hele oppveksten i Lyngdal. Derfor satser Lyngdal på lesing, leseglede og skolebibliotek. Les bok - bli klok!