Ny boligplan legger retningen for framtidens Lyngdal

«Boligplan for Lyngdal kommune 2026–2038» skal bidra til at kommunen kan møte framtidens behov for boliger, attraktive nærmiljø og et velfungerende boligmarked for innbyggere i ulike livsfaser. Samtidig legger boligplanen rammene for hvordan kommunen skal rigge seg for befolkningsendringene som vil påvirke hele kommunen de neste tiårene.

«Boligplan for Lyngdal kommune 2026–2038» skal bidra til at kommunen kan møte framtidens behov for boliger, attraktive nærmiljø og et velfungerende boligmarked for innbyggere i ulike livsfaser. Samtidig legger boligplanen rammene for hvordan kommunen skal rigge seg for befolkningsendringene som vil påvirke hele kommunen de neste tiårene.

Boligplanen, som ble endelig vedtatt av Lyngdal kommunestyre torsdag 12. februar 2026, er en overordnet temaplan og vil være et viktig grunnlagsdokument for kommunens arbeid med arealplanlegging, tverrfaglig samarbeid og boligsosiale tjenester i årene framover.

Store endringer gir nye utfordringer

Lyngdal står foran store endringer i befolkningssammensetningen. Det som på fagspråket kalles demografi. Antallet eldre vokser raskt, samtidig som gruppen barn og unge blir mindre. Dette gir kommunen nye utfordringer, både når det gjelder kapasitet på tjenester og hvilke typer boliger det faktisk trengs flere av i framtiden. I dag består mye av boligene i kommunen av større eneboliger, ofte over flere etasjer. For mange fungerer dette godt, men for stadig flere blir tilgjengelighet og nærhet til tjenester det som avgjør om de kan bli boende når helsen endrer seg. I tillegg viser analyser at Lyngdal har færre kommunalt disponerte boliger enn sammenlignbare kommuner.

Behovet for et mer variert og tilpasset boligtilbud er tydelig, både for eldre, for unge i etableringsfasen og for vanskeligstilte.

Dronefoto fra Oftebro-området
Tilgjengelighet og nærhet til tjenester vil for mange være avgjørende for om de kan bli boende i huset sitt når helsen endrer seg.
Foto: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune

Bo hjemme lengst mulig

I arbeidet med boligplanen spilte innbyggerundersøkelsen fra 2024 en viktig rolle. Mange innbyggere ga der uttrykk for at de trives godt i sine nærmiljøer og har rike sosiale liv. Samtidig viste undersøkelsen at en stor andel bor i boliger som vil kreve tilpasninger dersom helsen skulle svekkes med tiden.

Det er også tydelig at de fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. For mange vil det å bo hjemme lengst mulig faktisk innebære å flytte til en mer egnet bolig – for å kunne opprettholde selvstendighet og trygghet. Det handler både om tilgjengelige og tilpassede boliger, og om å bo nærmere sentrum, tjenester, møteplasser og aktivitetstilbud.

For de fleste over 36 år ble nettopp nærhet til service og aktivitet pekt på som den viktigste faktoren når de vurderer flytting.

Planen understreker derfor at «bo hjemme lengst mulig» ikke nødvendigvis betyr å bli boende der man bor i dag – men å ha et hjem som gjør det mulig å leve godt også når helsen endrer seg. Det å legge til rette for trygge, tilgjengelige hjem, er dermed ikke bare et spørsmål om boligtyper, men også om gode lokalsamfunn.

Tre sentra med store muligheter

Boligplanen peker spesielt på Lyngdal sentrum samt sentrumsområder i Byremo og Konsmo som nøkkelområder for framtidig utvikling. Her er det potensiale for både fortetting, nye boligtyper og etablering av leiligheter som kan avlaste et presset marked for romslige eneboliger.

Dronefoto av Konsmo sentrum
Konsmo pekes ut som ett av tre nøkkelområder for framtidig boligutvikling.
Foto: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune

Kommunens boligsosiale arbeid

En av de tydeligste konklusjonene i planen er behovet for flere boliger til vanskeligstilte. Kommunen planlegger salg og rivning av enkelte eldre og lite egnede boliger, noe som øker dette behovet ytterligere. Det reelle tallet ender på 21 nye boliger innen 2038. Dette skal fordeles mellom rus og psykisk helse, habilitering og boliger med heldøgns tjenester. Det er flere politiske vedtak som skal følges knyttet til plassering av disse boligene. Det henvises til boligplanen for mer informasjon om dette.

Gode og trygge nærmiljø

Boligplanen handler ikke bare om antall boenheter. Den peker også på hvordan Lyngdal kan utvikle boligområder som gir gode og trygge nærmiljø. Her trekkes natur- og rekreasjonsområder, møteplasser, gode skoleveier samt sosial og universell utforming fram som viktige kvaliteter.

Kommunen vil derfor koble boligutvikling tydeligere til arealplanleggingen, og ta i bruk en egen sjekkliste i plan- og byggesaker, slik at folkehelse, tilgjengelighet og variasjon i boligtilbudet blir en naturlig del av prosessen, og ikke noe man vurderer i etterkant.

Veien videre

Boligplanen vil i mange år framover være et viktig dokument for politiske prioriteringer. Den skal hjelpe kommunen med å følge utviklingen i boligmarkedet, identifisere endringer i behov, og bidra til at Lyngdal er godt rustet for den demografiske endringen som allerede er i gang.

Se planen her

Boligplanen for Lyngdal kommune finner du via lenkene under. Den hvite knappelenken tar deg til den digitale versjonen av planen. Den blå lenken er til PDF-utgaven, eller «papirversjonen» om du vil. For lesbarhetens skyld anbefaler vi den digitale versjonen. Tabeller og analyser mv. vises bedre der.

Lenke: Boligplan 2026-2038

Lenke: Boligplan 2026-2038

Denne artikkelen er produsert av Ole Åsmund Brattfjord og Kristine Engebretsen Illøkken med assistanse fra Copilot / KI.

Kontaktinformasjon

Kristine Engebretsen Illøkken, rådgiver sosial bærekraft og folkehelse
Lyngdal rådhus, 2. etasje
Postboks 353, 4577 Lyngdal
Joakim Damkås, leder Samfunn og næring
Lyngdal rådhus, 2. etasje
Postboks 353, 4577 Lyngdal

Sist endret: 26.02.2026