Lyngdal kommune står ved et økonomisk veiskille

På budsjettkonferansen torsdag 30. oktober presenterte kommunedirektøren et budsjettforslag uten rom for nye satsinger. For å dekke inn underskudd på driften må «sparekontoen» tappes. Denne bruken av fondsmidler ventes å øke kraftig de neste årene. – Vi har fortsatt et handlingsrom, men står i fare for å miste det, sier kommunedirektør Kjell Olav Hæåk og økonomisjef Elin Rugland Falkum.

På budsjettkonferansen torsdag 30. oktober presenterte kommunedirektøren et budsjettforslag uten rom for nye satsinger. For å dekke inn underskudd på driften må «sparekontoen» tappes. Denne bruken av fondsmidler ventes å øke kraftig de neste årene. – Vi har fortsatt et handlingsrom, men står i fare for å miste det, sier kommunedirektør Kjell Olav Hæåk og økonomisjef Elin Rugland Falkum.

– I 2024 gikk 60 prosent av landets kommuner med underskudd, og mange står nå med ryggen mot veggen. Vi er ikke der. Sammenlignet med flere andre norske kommuner har Lyngdal fortsatt et handlingsrom, og vi leverer også denne gangen et budsjettforslag i balanse, men da nærmest ribbet for nye tiltak. Det er ikke lenger rom for å innfri de store ønskene, sier kommunedirektør Kjell Olav Hæåk.

– Bare det å videreføre grunnbudsjettet for å møte det faktiske behovet har vært utfordrende nok i seg selv, og vi klarer det ikke uten at vi denne gangen må tappe av kommunens fond, supplerer økonomisjef Elin Rugland Falkum.

Totalt planlegges det å bruke til sammen 30 millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond for å dekke inn underskuddene i den kommende økonomiplan-perioden. Dette kan sammenlignes med å tappe kontoen for langsiktig sparing. Tidligere år har det ikke vært behov for å bruke fondsmidler i dette omfanget for å få driftsbudsjettet i balanse. Per oktober 2025 utgjør kommunens disposisjonsfond til sammen 163 millioner kroner. 30 millioner kr tilsvarer et «uttak» på nærmere 20 prosent.

Kommunens administrasjon plikter i henhold til kommuneloven å legge fram et budsjettforslag som er i balanse. Dette betyr at utgiftene i budsjettet ikke kan overstige inntektene.
 
Kommuner i økonomisk ubalanse, der driftsbudsjett er vedtatt med et merforbruk, kan bli satt under statlig administrasjon. Havne på den såkalte ROBEK-lista. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må fastsette en tiltaksplan som sikrer at økonomien bringes i balanse.

40 millioner kr må flyttes

Det er særlig framskrevet merforbruk på lovpålagte tjenester innen Helse- og velferd som gjør den økonomiske situasjonen krevende. Lyngdal, som resten av landet, opplever en aldrende befolkning og færre barn. Dette endrer behovsbildet. Det blir flere eldre med sammensatte behov, som krever mer omfattende tjenester, mens færre barn gir lavere behov i barnehage og skole. 

Staten har tydelig signalisert at kommunene selv må redusere utgiftene til grunnskole for å frigjøre midler til helse og omsorg. Dette for å finansiere tjenestebehovene til en voksende andel eldre innbyggere. For Lyngdal kommunes del innebærer dette at kommunen innen 2035 må bruke rundt 40 millioner kroner mindre på grunnskolen, for å frigjøre midler til helse og omsorg.

– Dette er ikke bare en teknisk justering, det er en politisk utfordring som nå krever tydelige valg. Flere eldre betyr økte utgifter til pensjoner, helse- og omsorgstjenester. Hvis vi venter for lenge, vil handlingsrommet for å sikre gode tjenester til både barn og eldre bli betydelig redusert, sier kommunedirektør Kjell Olav Hæåk.

Ved et veiskille

Både kommunedirektøren og økonomisjefen er tydelige på at den politiske prosessen med innsparingstiltak som har preget den politiske hverdagen gjennom hele dette året har vært nyttig med tanke på å sette søkelyset på de økonomiske utfordringene kommunen står overfor, men at resultatet av dette arbeidet har lært dem én ting:
 
– Det monner bare ikke. Til tross for omfattende innsparingstiltak, 7 millioner kroner i 2026 og over 10 millioner i 2029, klarer vi altså ikke å oppnå balanse uten å måtte bruke av fondsmidlene. Vårt budskap både til kommunens folkevalgte og til innbyggerne er derfor at Lyngdal kommune nå står ved et veiskille. Vi følger også denne gangen lojalt opp de tydelige politiske signalene som er gitt om null eiendomsskatt og ingen endring i skolestruktur, men dette begrenser handlingsrommet. Hvis vi i framtiden skal unngå å tømme kommunens fond må politikerne bestemme hva som skal utredes og hvilke større grep vi skal ta framover. Kommunen har gode forutsetninger, men det må gjøres ytterligere tiltak for å sikre langsiktig økonomisk bærekraft og et fortsatt godt tjenestetilbud for innbyggerne, sier kommunedirektøren.
 
I motsatt fall står mange gode ikke lovpålagte kommunale tilbud med dokumentert positiv effekt i fare for å bli sterkt redusert, eller i verste fall fjernet helt.
 
Dette var også hovedbudskapet da kommunedirektøren og økonomisjefen, sammen med den øvrige administrative ledelsen, torsdag ettermiddag møtte kommunens folkevalgte og tillitsvalgte til den årlige budsjettkonferansen.

Bilde av økonomisjef Elin Rugland Falkum og kommunedirektør Kjell Olav Hæåk med sentrumsbebyggelse i bakgrunnen
Økonomisjef Elin Rugland Falkum og kommunedirektør Kjell Olav Hæåk er tydelige på at Lyngdal nå for alvor står ved et økonomisk veiskille. Foto: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune

Tilskudd som beholdes

I kommunedirektørens budsjettforslag er det videreført tilskudd til følgende organisasjoner:

  • Ingerstiftelsen kr 200.000
  • Barnas stasjon kr 300.000
  • Lyngdal By kr 250.000
  • Lyngdal idrettslag kr 500.000

– Dette er gjort etter en helhetlig vurdering av organisasjonenes betydning for kommunen. Det vurderes at fravær av disse tilbudene kan medføre økte kostnader for kommunen på sikt, både sosialt og økonomisk. Tilskuddene er derfor foreslått videreført som en strategisk investering i forebygging og samfunnsutvikling, sier Hæåk.

Innsparinger som foreslås

Det er lagt inn innsparingstiltak på 1,8 millioner kr i 2026, og 2,3 millioner kr videre i økonomiplanen.

Blant innsparingstiltakene som foreslås er feriestengte barnehager, reduksjon i kultur- og aktivitetsmidler, redusert åpningstid og feriestengt SFO, avvikling av kommunens næringsfond, stillingsreduksjoner innenfor stab og støtte samt reduksjon i antall politiske utvalg.

I budsjettforslaget foreslås det å kun beholde utvalget for miljø, plan og teknisk (UMPT). Sakene som idag behandles i de tre andre utvalgene blir da lagt til formannskapet. Det er i tillegg foreslått å legge ned planutvalget og også overføre dette utvalgets saker til formannskapet.

  • Se lenke lenger ned med full oversikt over mulige innsparingstiltak.

Litt om investeringer

I budsjettforslaget for perioden 2026–2029 er det lagt opp til investeringer på totalt 450 millioner kroner. Av dette skal rundt 330 millioner finansieres med lån.

En stor del av investeringene gjelder vann og avløp, inkludert nytt renseanlegg i Holmsundet til 150 millioner kroner. Dette er tiltak som regnes som selvkost, som betyr at de finansieres gjennom gebyrer, og derfor heller ikke påvirker driftsbudsjettet.

Se budsjettforslaget her

Hele budsjettforslaget for 2026 med økonomiplan for perioden 2026 til 2029, finner du via lenken under. Kommunedirektørens forord og kapitlet «Budsjett på 1-2-3» oppsummerer på en god og lettfattelig måte både status og utfordringsbildet.

Det poengteres at det som legges fram her er forslag til årsbudsjett og økonomiplan. Det endelige budsjettvedtaket gjøres av Lyngdal kommunestyre i møtet torsdag 11. desember 2025.

Lenke: Årsbudsjett og økonomiplan 2026-2029

Lenke: Utredninger mulige innsparingstiltak

Lenke: Gebyroversikt 2026  

I forordet til budsjettforslaget skriver kommunedirektøren blant annet dette:

«Gjennom 2025 har vi fulgt opp tidligere budsjettvedtak og vurdert en rekke tiltak for å redusere utgiftene. Selv om det foreslås flere reduksjoner, er dette ikke tilstrekkelig for å oppnå økonomisk balanse. Statens inntektssystem forutsetter at kommunens tjenestetilbud tilpasses befolkningsutviklingen. Når antallet barn går ned og antallet eldre øker, får kommunen mindre inntekter til oppveksttjenester og mer til helse og omsorg. Dette kan innebære at barnehage- og skoletilbudet må samles på færre steder. Samtidig må vi ruste oss for en mer uforutsigbar verden. Økt fokus på beredskap og sikkerhet, samt konsekvensene av klimaendringer, stiller nye krav til kommunen. Lyngdal skal være en trygg og robust kommune, både i hverdagen og i krisesituasjoner».

For å skape balanse i økonomien poengterer kommunedirektøren at både kostnadsreduksjoner og mulige inntektsøkninger må vurderes. Det kan innebære:

  • Endringer i tjenestestruktur, særlig innen oppvekst.
  • Innføre eiendomsskatt.
  • Utvikling av næringsområder.
  • Se på nye inntektsmuligheter, som eksempelvis vindkraft.

Se budsjettkonferansen her

Årets budsjettkonferanse ble holdt i Lyngdal rådhus, i kommunestyresalen. Konferansen var åpen for presse og publikum, men kunne også følges direkte på vårt Kommune-TV fra kl. 16.30.

  • Konferansen og sendingen ble avsluttet kl. 19.35. Opptaket fra budsjettkonferansen legges ut her på hjemmesiden i løpet av fredag 31. oktober.

Lenke: Budsjettkonferansen 30.10.25

Bilde av økonomisjef Elin Rugland Falkum og kommunedirektør Kjell Olav Hæåk
Torsdag 30. oktober presenterte de forslaget til årsbudsjett og økonomiplan. Foto: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune

Sist endret: 30.10.2025