Et enstemmig kommunestyre valgte liljekonvall som Lyngdals offiselle kommuneblomst.
Fram til kommunesammenslåingen 1. januar 2020 var liljekonvall Audnedals kommuneblomst. Flertallet i utvalget for kultur og samskaping gikk på møtet 23. november inn for å videreføre denne som kommuneblomst også for den nye storkommunen. Noe også kommunestyret sluttet seg til da de behandlet saken torsdag 15. desember.
- Dermed videreføres liljekonvall som offisiell kommuneblomst også for nye Lyngdal kommune.
Lyttet til folket
I slutten av september ble alle Lyngdals innbyggere oppfordret til å sende inn forslag på kommuneblomst. Ved fristens utløp 7. november var det kommet inn 19 forslag fra til sammen 46 personer. Den planten som flest foreslo var nettopp liljekonvall (Convallaria majalis), Audnedals tidligere kommuneblomst. Noe kommuneblomst-komiteen valgte å lytte til, selv om også Birkenes kommune i gamle Aust-Agder har liljekonvall som sin kommuneblomst. I tillegg fremmet komiteen forslag om blåbær (Vaccinium myrtillus) og skogstjerne (Lysimachia europaea). Disse tre alternativene ble lagt fram for utvalget for kultur og samskaping, som i sin tur også gikk inn for liljekonvall i sin innstilling til kommunestyret. Endelig vedtak ble som innledningsvis nevnt fattet på budsjettmøtet 15. desember 2022.
Vinnerne
Alle som sendte inn forslag på kommuneblomst ble med i trekningen av tre sentrumsgavekort fra Lyngdal by.
Her er de tre heldige vinnerne, alle hjemmehørende i Lyngdal kommune:
- Siv Skaugvoll Foss
- Bente Bordvik Nedrejord
- Leif Ove Andersen
Vinnerne blir kontaktet.
Om konkurransen
Bakgrunnen for konkurransen var en politisk beslutning om at Lyngdal skal ha en offisiell kommuneblomst.
Det ble i forbindelse med konkurransen satt noen kriterier for hva som kan foreslås:
- Først og fremst måtte forslaget være en viltvoksende blomst eller plante som finnes fra sør til nord i hele kommunen. Altså kunne ikke hageplanter eller innførte og unaturlig spredte planter foreslås. Heller ikke svartelistede (uønskede) planter kunne foreslås.
- I tillegg måtte forslaget være på en spesifikk art, og ikke en familiegruppe. Med familie, eller artsgruppe om du vil, menes samlebetegnelser som eksempelvis bartrær eller orkideer. En spesifikk art vil her kunne være furu eller gran, eller skogmarihånd, som er en viltvoksende plante i orkidéfamilien.
- Komiteen valgte selv bort forslag som allerede er «opptatt» av nabokommuner. Hvitveis (Kvinesdal) og røsslyng (Lindesnes).
Et fellesprosjekt
– Det er jo ikke slik at en kommune må ha en kommuneblomst. Dette er ikke lovpålagt. Bakgrunnen for at denne prosessen ble satt i gang var jo at både Lyngdal kommune og Audnedal kommune før sammenslåingen hadde sine offisielle kommuneblomster. I tillegg syntes vi dette var en fin måte å engasjere alle kommunens innbyggere på. Vi er opptatt av å forene kommunen, og det ligger litt symbolverdi i et slikt fellesprosjekt, som jo er samskaping i praksis, sier Jan Seland, virksomhetsleder for kultur i Lyngdal kommune og leder for kommuneblomst-komiteen.
Før sammenslåingen hadde Lyngdal kristtorn som kommuneblomst, mens Audnedal altså hadde liljekonvall.
Må brukes
Jan Seland er opptatt av at en slik botanisk fellesnevner for den nye kommunen også må bli brukt aktivt i profileringen av kommunen. Det kan eksempelvis være som supplerende dekor på trykksaker og gaver fra kommunen.
– Men når det gjelder framtidig bruk blir det jo mye opp til den enkelte virksomhets kreativitet og fantasi å finne gode og aktuelle bruksområder, sier Jan Seland.
Komiteen
Følgende personer satt i komiteen som arrangerte kommuneblomst-konkurransen:
- Jan Seland (leder), virksomhetsleder for kultur Lyngdal kommune
- Kristin Furuløkken, landbruksfaglig rådgiver Lyngdal kommune
- Harald Solaas, folkevalgt
- Jane Risbakken Rosfjord, folkevalgt
- Anne-Kathrine Abrahamsen, leder Lyngdal hagelag
- Mette Glomsaker Høyland, leder Grindheim hagelag
Kontaktinfo for spørsmål
Jan Seland, rådgiver