Nye nasjonale anbefalinger for egenberedskap

Har du egenberedskap for minst én uke, bidrar du i en krisesituasjon også til å styrke den nasjonale beredskapen. Da kan nødetatene spisse sine ressurser inn mot mennesker med akutt behov for hjelp.

Har du egenberedskap for minst én uke, bidrar du i en krisesituasjon også til å styrke den nasjonale beredskapen. Da kan nødetatene spisse sine ressurser inn mot mennesker med akutt behov for hjelp.

Vi lever i en stadig mer urolig verden – blant annet som følge av klimaendringer, krig og digitale trusler. Selv om det meste fungerer som det skal i Norge, må vi være forberedt på at ekstremvær, pandemier, ulykker, sabotasje og i verste fall krigshandlinger kan ramme oss.  

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler nå at flest mulig er forberedt på å kunne klare seg selv i en uke i en krise. Det er fordi kommuner og nødetater må prioritere de som ikke klarer seg uten hjelp i en krisesituasjon.

Bildecollage med ulike tema for egenberedskap, og lenke til nettstedet Sikker hverdag
Illustrasjonen viser noen av temaene knyttet til god egenberedskap.
Skjermdump fra nettstedet Sikker hverdag.

Er du forberedt?

Hvordan vil du og dine nærmeste klare dere hvis strømmen blir borte en lengre periode? Hva gjør du hvis vannet forsvinner? Hva hvis du ikke får handlet på en uke?

Strømbrudd kan føre til at vannet i springen, kloakksystemet, medisinsk utstyr, lading av elbil, betalingsløsninger, Internett, mobiltelefon, radio, kjøleskap og mulighet for matlaging ikke fungerer som normalt.

Egenberedskap handler om å være forberedt på slike situasjoner.

Informasjonsbrosjyre

Via lenken under kan du laste ned informasjonsbrosjyre med gode råd om egenberedskap, utarbeidet av DSB.

Lenke: Brosjyre om egenberedskap

Brosjyren gir gode råd om hva du bør sørge for å ha i hus i tilfelle en krisesituasjon, og hvordan du best mulig forbereder deg på å håndtere en uønsket hendelse.

Sjekkliste for egenberedskap

DSB har utarbeidet denne sjekklisten for egenberedskap:

  • Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker. DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Da dekker du minimumsbehovet for en uke, hvis noe skulle skje med vannet i springen
  • Mat som tåler lagring i romtemperatur
  • Grill, kokeapparat eller stormkjøkken
  • Varme klær, pledd, dyner og soveposer.
  • Fyrstikker og stearinlys
  • Ved hvis du har vedovn eller peis
  • Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring
  • Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming
  • Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller
  • DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller
  • Legemidler og førstehjelpsutstyr
  • Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende)
  • Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter
  • Batterier og ladet batteribank
  • Litt kontanter og flere betalingskort
  • Mat og vann til kjæledyr
  • Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer

Les mer om egenberedskap via lenkene under:

Lenke: Dette bør du ha hjemme

Lenke: Hva gjør du hvis vannet går?

Her kan du lese mer om samfunnssikkerhet og beredskap, både lokalt i Lyngdal kommune og nasjonalt:

Lenke: Samfunnssikkerhet og beredskap

Får kommunen kontakt med deg?

Lyngdal kommune benytter SMS for raskt å informere om hendelser, eller for å nå ut med ulike typer servicevarslinger til innbyggere og virksomheter.

For å være sikker på å få slike varsler fra kommunen bør du sjekke at din kontaktinformasjon i det nasjonale Kontaktregisteret er korrekt. Dette kan ikke kommunen gjøre for deg!

Les mer om dette via lenken under:

Lenke: Er du tilgjengelig?

Kontaktinformasjon

Birger Abrahamsen
Lyngdal rådhus, 2. etasje
Postboks 353, 4577 Lyngdal

Sist endret: 28.10.2024