De som besøkte utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» i Lyngdal kulturhus fikk med seg sterke inntrykk.
– Håpet er at det som vises og fortelles her kan sette i gang prosesser, og senke terskelen for å si ifra, på egne eller andres vegne. Disse historiene forteller at "du er ikke alene". I Lyngdal skal vi ha en nullvisjon for overgrep mot barn, sier Marianne Aarhoug Salvesen, Lyngdal kommunes kurator for vandreutstillingen «Hvis klær kunne fortelle», som ble vist fram i Lyngdal kulturhus. Til daglig er Salvesen BTI-koordinator og rådgiver innenfor forebyggende arbeid i Lyngdal kommune.
Flere skoleklasser besøkte utstillingen. Bildene til denne artikkelen er fra dagen da 8B på Lyngdal ungdomsskole var innom. Salvesen tok selv imot skoleklassen, og fortalte innledningsvis om bakgrunnen for og formålet med utstillingen, og ikke minst om autensiteten i historiene som fortelles. For dette er ikke dramatiserte prosastykker, men fortellinger fra levd liv og ekte mennesker. «Hvis klær kunne fortelle» er en dokumentasjon av omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn.
Etter denne innledningen gikk elevene selv rundt i utstillingslokalet, enten hver for seg eller i grupper, og det mest påfallende da var stillheten. Det var helt åpenbart at dette gjorde inntrykk på ungdommen.
Da Marianne Aarhoug Salvesen og dagens utstillingsvert, kommunedirektør Kjell Olav Hæåk, spurte elevene om hva de tenkte og følte etter å ha sett utstillingen, kom det et lavmælt, ganske kort og treffende svar: «Trist».
Gjennom utstillingen får man vite at antall barn som utsettes for seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt i Norge er urovekkende høyt. Erfaringene viser også at de fleste utsatte går i årevis uten å fortelle om dette til noen, eller at andre oppdager hva som skjer.
– Barndomskrenkelser kan føre til store utviklingsmessige forstyrrelser og være ødeleggende for menneskers liv, sier Marianne Aarhoug Salvesen.
Tekst og bilder: Ole Åsmund Brattfjord, Lyngdal kommune