Styrker personvernet på sosiale medier

Personvern, nettvett og kildekritikk er nøkkelord for hvorfor Lyngdal kommune nå har valgt å stenge publikums muligheter for å kommentere på kommunens Facebook-innlegg. Det er også igangsatt prosess for å vurdere Facebooks videre skjebne som kommunal informasjonskanal.

– Først og fremst handler dette om hensynet til personvernet. Kommunen må ikke legge til rette for potensiell offentlig utlevering av egne eller andres personopplysninger. Å drifte en kanal for mulig spredning av konspirasjonsteorier og desinformasjon er heller ikke kommunens oppgave. Noe det også har vært tilfeller av. Særlig gjennom koronapandemien. Vi har en erfaringsbase nå som tilsier at det å stenge for kommentarer på Facebook er et fornuftig grep, sier kommunalsjef for Organisasjon og utvikling i Lyngdal kommune, Ronny Bjørnevåg.

Han presiserer at det i tillegg er ressurskrevende å 24-7 skulle ivareta den moderatorrollen som kreves på en facebookside med åpne kommentarfelt.

Dersom publikum ønsker kontakt med Lyngdal kommune via Facebook har de fortsatt muligheten til det på messenger-kanalen, som jo er et lukket fora. Men Bjørnevåg presiserer at det her kun er generelle spørsmål som besvares. Eksempelvis knyttet til åpningstider, søknadsfrister, praktisk veiledning og lignende. Og da innenfor kommunens normale åpningstid. Andre henvendelser vil bli henvist til kommunens offisielle postmottak.

KS-signaler

Det Lyngdal kommune nå gjør er også i samsvar med signaler fra KS, kommunesektorens interesseorganisasjon i Norge. KS Fagråd for informasjonssikkerhet og personvern jobber for tiden med å utarbeide veiledninger og anbefalinger knyttet til kommuners bruk av Facebook og andre sosiale medier. Disse skulle etter planen vært klare innen 1. kvartal 2022, men er fortsatt i prosess.

– Lyngdal kommune ligger litt foran KS her, men signaler vi har fått fra denne prosessen så langt er at deres anbefaling etter alt å dømme blir nettopp det Lyngdal kommune nå gjør. At Facebook kan brukes som en enveiskanal for kommunen ut mot publikum, men at det ikke bør legges til rette for ytringer på siden. Men dette er vurderinger vi i Lyngdal har igangsatt uavhengig av KS, sier Bjørnevåg. Han viser også til Datatilsynets beslutning i fjor høst om å ikke bruke Facebook i sitt kommunikasjonsarbeid. Grunnet risikoen knyttet til personvernkonsekvensene.

Andre momenter som Lyngdal kommune kommer til å vektlegge når det ved neste korsvei skal tas stilling til videre bruk av Facebook, er risikoen knyttet til såkalte tredjeparts cookies. Informasjonskapsler som blant annet kommersielle aktører bruker for å spore atferd og interesser.

– Kommunen har ingen kontroll med hvordan Facebook velger å lagre og mellomlagre personopplysningene, samt hvordan Facebook velger å dele personopplysningene med søsterselskaper og andre nasjonale og globale aktører, sier kommunalsjefen.

Hjemmesiden er hovedkanalen

Ifølge Bjørnevåg vil Lyngdal kommune i løpet av året også ta stilling til om bruken av Facebook skal fortsette.

– Lyngdal kommunes hovedkanal ut mot publikum er hjemmesiden, og det er hit vi ønsker publikum skal komme. Ikke til Facebook. Nyheter og informasjon fra Lyngdal kommune som publiseres på hjemmesiden vår, deles aktivt også facebooksiden. Ettersom kommunen på Facebook har tett på 5000 følgere tenker man i utgangspunktet at en slik delingsstrategi er fornuftig. Men hva som dukker opp i den enkelte følgers nyhetsfeed styres av Facebooks algoritmer, og dersom du som følger ikke aktivt liker, deler eller kommenterer kommunens innlegg på Facebook, vil de heller ikke dukke opp i feeden din, og du går glipp av aktuell informasjon fra Lyngdal kommune. Som en tommelfingerregel regner man at rundt 7 prosent av følgerne på en facebookside får med seg oppdateringer. For Lyngdal kommunes del vil det si rundt 350 av nær 5000 følgere. Informasjon hentet ut fra Google Analytics bekrefter langt på vei at sosiale medier generer overraskende lite trafikk inn til kommunens hjemmeside, på tross av svært aktiv deling. Gjennom 2021 er kun 21 prosent av trafikken kommet fra sosiale medier, sier Ronny Bjørnevåg.

Har forandret seg

– Men å stenge for kommentarer vil vel bidra til å gjøre kommunens side enda mindre «interessant» for Facebooks algoritmer?

– Statistikken for 2021 viser at 75 prosent av de godt over 180 000 unike brukerne som i løpet av året klikket seg inn på hjemmesiden vår gjorde dette direkte eller via såkalt organisk søk. Det er 135.000 brukere det. Noe som forteller oss at en stor andel av publikum allerede finner siden vår uten å gå veien om sosiale medier. Sett i lys av dette tror vi det å stenge for kommentarer vil ha en marginal effekt på trafikken på hjemmesiden. Kanskje det snarere vil ha en motsatt virkning? At publikum nå i enda større grad klikker seg videre på lenkene vi legger ut i stedet for å etterspørre i kommentarfeltet den informasjonen som faktisk deles. Det viktigste for oss er uansett å ivareta personvernet. Når det er sagt har publikum fortsatt muligheten til å både like og dele innlegg, og på den måten bidra til å gjøre siden vår interessant, så lenge vi har en facebookside. For lenger nede i veien skal vi ta stilling til hvorvidt kommunen i det hele tatt skal være på Facebook, sier Ronny Bjørnevåg og legger til:

– Facebook i dag er ikke det samme som for 10 år siden. Facebook har forandret seg, og folk har forandret seg. Nettrolling og falske nyheter var relativt ukjente begreper i Facebooks barndom. Og ikke minst har lovgivningen forandret seg. Vi har fått GDPR-forordningen! Det er også knyttet demokratiske utfordringer til Facebook og andre sosiale medier, ettersom disse kanalene kan misbrukes av fiendtlige krefter til å påvirke og undergrave demokratiske prosesser, sier han.