«Jeg tror ikke så mange er klar over at dette er en glimrende måte å sikre seg en utdannelse, og fremtidig jobb».
Ordene tilhører HR-leder i Lyngdal kommune, Ida Marie Eikebrok. Hun er på en måte øverste «sjef» for kommunens lærlinger, som per i dag teller 25 personer. Hun håper tallet blir enda høyere i årene som kommer. Hun mener det er absolutt kritisk for å sikre faglig rekruttering og kompetanse til kommunen.
– Derfor ønsker vi at enda flere skal bli klar over tilbudet, og den store bredden i fagene der Lyngdal kommune tilbyr lærlingeplass, sier Eikebrok.
– Vi har som mål om å ligge på nasjonale måltall, som er tre lærlinger per tusen innbyggere. Det vil si at vi burde ha minst 33 lærlinger. Vi jobber aktivt med å komme dit, og har mange tiltak i spill.

Flere veier til fagbrev
Et tradisjonelt løp for en lærling er to år på videregående skole, og to år i lære. Med mulighet til å ta påbygg og høyere utdannelse etterpå hvis man skulle ønske.
– Med de urovekkende tallene vi har i dag knyttet til utenforskap blant unge, og det store behovet for arbeidskraft som kommunene har i fremtiden, må vi våge å tenke kreativt og annerledes for å sikre kompetanse i årene som kommer. I kjølvannet av det ser vi nå også en økning i andre type ordninger. For eksempel ett år skole og tre års læretid, eller faktisk fire sammenhengende år i lære. Det er flere muligheter for å finne gode løp, som skaper gode framtidige fagarbeidere, sier Ida Marie og legger til at dette ikke er noe Lyngdal kommune får til helt på egen hånd.
– Vi samarbeider tett både med Lister Opplæringskontor, med videregående skole og med fylkeskommunen. Men arbeidsplassene som tar imot lærlingene er uansett helt avgjørende i dette arbeidet. De gjør en utrolig viktig jobb i møte med disse unge menneskene, skryter Ida Marie.
– Det å jobbe med lærlinger er noe av det viktigste vi gjør. Vi må investere i ungdommene. Da beholder vi de kanskje også i kommunen, sier HR-leder Ida Marie Eikebrok.
Lærlinger i Lyngdal kommune
Lyngdal kommune har per i dag 25 lærlinger, fordelt på disse fagene:
- Helsefag
- Barne- og ungdomsarbeiderfaget (BUA)
- Vei- og anleggsfaget
- Kjemi- og prosessfaget
Helsefag og BUA har alene 20 av kommunens 25 besatte læreplasser.
Lærlingeordningen er imidlertid ikke statisk. Sist høst hadde eksempelvis Lyngdal kommune også lærling i produksjonsteknikk- og i renholdsoperatør-faget.
– Når vi i kommunen framover jobber med å øke antallet lærlinger ytterligere, gjelder det særlig innen helsefag. Det er her kommunen i årene som kommer har størst behov for rekruttering. Men når det er sagt ønsker vi jo selvsagt å holde en jevn flyt på alle fagene, og at alle fagene skal være besatt, sier Eikebrok.
Byggdrifter, eller vaktmester om du vil, og ernæringskokk er to fagområder som Lyngdal kommune også er godkjent for, men hvor det de siste årene ikke har vært noen rekruttering av lærlinger.
– Så innen søknadsfristen utløper 1. mars, håper vi at vi denne gangen også får inn nye lærlinger her, og at vi da kanskje også når målet vårt på minst 33 lærlinger, smiler hun.
Om det å være lærling
Å være lærling er en annerledes måte å studere på. Som lærling tilegner du deg fagkunnskapen gjennom variert praktisk arbeid med god faglig oppfølging, og i tillegg tjener du penger underveis.
Største lærebedriften i Lyngdal kommune, er nettopp kommunen.
Som lærling i kommunen mottar du 50 prosent lønn gjennom hele læreløpet.
- Fristen for å søke læreplass er 1. mars.
Som lærling avslutter du utdanningen med en prøve. Med fagbrev etter bestått prøve kan du gå rett ut i arbeid.
Alle fagene du kan velge
Via lenken under ser du alle de ulike fagområdene der kommunen tilbyr lærlingeplass.
«Mye mer enn å vaske rumper»
På Byremo omsorgssenter er Norhan Yousef Abdo og Yonas Kiflom Kifleyesus i innspurten på sitt løp som lærlinger i helsefag. Klikk deg videre på lenken under og bli bedre kjent med de to lærlingene og hva arbeidsdagen deres på Byremoheimen faktisk innebærer. Det handler om langt mer enn å vaske intime kroppsdeler.
Lenke: Lærlingene Norhan og Yonas
