Sett fra Lyngdal

Lyngdals vei fram til sammenslåing med Audnedal

Lyngdal kommune tok tidlig initiativ til reformprosjekter, og har i hele perioden uttrykt et ønske om å bli del av noe større.  Kommunestyret behandlet sin første sak om dette i møte 24.4.2014 og fattet følgende vedtak (sak 52/14):

1. Lyngdal kommunestyre slutter seg til hovedlinjene i saksfremstillingen og ønsker å gjennomføre et kommunestrukturprosjekt sammen med Farsund kommune.
2. Lyngdal kommunestyre vedtar sammen med Farsund kommune å søke Kommunal –og moderniseringsdepartementet om prosjektmidler på kr. 600.000, - til prosjektet.
3. Det nedsettes en styringsgruppe bestående av ordførerne og rådmennene i Farsund og Lyngdal som får i oppdrag å ferdigstille søknaden til departementet.
4. Lyngdal kommunes egenandel i prosjektet består i hovedsak av egeninnsats. Dersom det er nødvendig med egenandel i form av midler, dekkes disse over kommunestyrets post.
5. I prosjektet skal det tas kontakt med de nærliggende kommunene for å se på et utvidet samarbeide.

Vedtak og saksutredning 24.04.2014

For å følge opp punkt 5 i vedtaket, ble det fra ordførerne i Farsund og Lyngdal sendt brev til ordførerne i Listerkommunene, samt Audnedal og Lindesnes[1] med invitasjon til å delta i kommunestrukturprosjektet. Samtlige av de inviterte kommuner med unntak av Sirdal, takket ja til å delta.

I september 2014 ble det avholdt et felles formannskapsmøte for samtlige av disse kommunene, med bidrag fra blant andre Fylkesmannen. [1] Brev, 23.5.2014: Invitasjon til deltakelse i utredning om kommunesammenslåing.  Fra Jan Kristensen, ordfører i Lyngdal kommune og Richard Ivar Buch, ordfører i Farsund kommune.

På møtet gav kommunene uttrykk for at de ikke ønsket å lage ett storprosjekt der alle deltok. Man anså dette som for omfattende og ikke realiserbart. I stedet ble det valgt å etablere to parallelle prosjekter, hvor Farsund, Hægebostad og Lyngdal skulle delta i begge.

Prosjektene har som målsetting å frembringe et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, slik at kommunestyrene i løpet av våren 2015 kan fatte vedtak om hvilke kommuner man ønsker å gå videre i reelle drøftinger med tanke på sammenslåing.

Vi vil i de følgende kapitler utdype de ulike alternativene Lyngdal kommune jobbet med, samt valg og begrunnelser foretatt av kommunestyret underveis: 

• «Null-alternativet» - som medfører at Lyngdal fortsetter som egen kommune 
• «Lister 5» 
• «Lyngdal 5-4-3-2» 

 

«Null-alternativet» 

«Null-alternativet» ville innebære å ikke slå seg sammen med andre kommuner, men fortsette som egen selvstendig kommune.  Kommunestyret tok stilling til dette alternativet i sitt møte 18.6.2015, under behandling av saken (44/15): Kommunereformen - Retningsvalg for fremtidig kommunestruktur.  Rådmannen hadde i sin saksfremstilling fremmet følgende forslag til vedtak:

 
Lyngdal kommune ser på nåværende tidspunkt «Null-alternativet», dvs. å ikke slå seg sammen med andre kommuner, som uaktuelt. 

Under behandlingen fremmet Senterpartiet følgende utsettelsesforslag: 

1. Lyngdal kommune utsetter retningsvalget i kommunereformen til etter valget høsten 2015. 
2. Årsaken til dette er at en vil bruke nødvendig tid på prosess med egne innbyggere før endelig retningsvalg gjøres. Ved retningsvalget skal det legges vekt på innbyggerundersøkelse, den offentlige debatten om disse spørsmålene, samt faktainformasjon med særlig vekt på hvordan vi videre løser utfordringer knyttet til dagens interkommunale samarbeid. 
3. Med dette legges det opp til at vedtak om en eventuell kommunesammenslåing kan skje i løpet av våren 2016 når kommunenes nye oppgaver og inntektssystem er mer klarert. 
4. Det skal være folkeavstemning om det framforhandla resultatet våren 2016. 

Vedtak og saksutredning - 18.06.2015

Under voteringen falt dette forslaget med 25 mot 4 stemmer (3 SP, 1 SV). 

Ved den endelige voteringen over «Null-alternativet», dvs. ikke å slå seg sammen med andre kommuner, falt dette forslaget med 28 stemmer mot 1 stemme (1 SV). 

Endelig vedtak:

Lyngdal kommune ser på nåværende tidspunkt «Null-alternativet», dvs. å ikke slå seg sammen med andre kommuner, som uaktuelt. 

I sin saksutredning skrev rådmannen følgende om «Null-alternativet»: 

Lyngdal kommune har vært inne i en positiv og rivende utvikling siden år 2000. Folketallet har steget jevnt og på linje med landsgjennomsnittet. I 2014 hadde kommunen en befolkningsvekst på 2,8 % som var høyest av alle kommunene i Aust og Vest Agder. Mye av denne veksten skyldes at Lyngdal har maktet å integrere mange av våre nye landsmenn. Det er også nødvendig å kunne tiltrekke seg næringsaktivitet som evner å bidra til arbeidsplassvekst. 

Ingen slår Lyngdal i innbyggervekst

I forbindelse med revidering av strategisk næringsplan for Listerregionen, ble det bestilt en samfunnsanalyse fra Telemarksforskning i 2014. En viktig del av rapporten var å analysere næringslivet i regionen over tid. Diagrammene er hentet fra denne rapporten. Diagrammet på venstre side viser arbeidsplassutviklingen i Lister regionen samlet, sammenlignet med landssnittet og noen utvalgte regioner. Man ser at utviklingen i Lister har vært svært svak i perioden etter år 2000. Diagrammet på venstre side viser enkelt kommunene i Lister holdt opp mot landssnittet. Som man ser er det et stort sprik mellom kommunene som Listersamarbeidet er satt sammen av. Lyngdal har hatt en svært sterk vekst – på linje med Stavangerregionen, og også sterkere enn Kristiansandregionen. Veksten fordeler seg mest på besøksnæringer (handel og turisme) og SMB bedrifter.  

Veksten har kommet på tross av at Lyngdal er en minsteinntektskommune som heller ikke har benyttet seg av muligheten til å ta i bruk egne inntektsmuligheter som eiendomsskatt og parkeringsavgift. Kommunen har de senere år også vært blant de kommuner i landet som har de laveste kommunale avgifter.  

Kommunens økonomi er likevel lite robust og det har vært nødvendig å gjennomføre kostnadsreduserende prosjekter innen omsorg og barnehage for å oppnå et akseptabelt driftsresultat.  

På tross av begrensede ressurser leverer kommunen gode tjenester til innbyggerne. Dette dokumenteres blant annet gjennom Kommunebarometeret. Kommunebarometeret rangerer alle norske kommuner utfra parameterne effektivitet, kvalitet og brukermedvirkning. I 2014 havnet Lyngdal på 36. plass av landets 428 kommuner og på 3. plass i Vest-Agder! Resultatene til Lyngdal oppsummeres slik: 

Lyngdal kommer svært godt ut innen eldreomsorg, og har også god plassering innen barnehage. Samtidig er det ingen sektorer som trekker alvorlig ned – svakest er plasseringen innen helse og enhetskostnader, hvor kommunen har litt svakere nøkkeltall enn middels. Kombinert med lav inntekt gir dette samlet sett en meget positiv profil; fraværet av penger skulle tilsi dårligere plasseringer innen hver enkelt sektor.  Vi kan også se på hvor stor andel av nøkkeltallene som er i bruk i årets barometer, som utvikler seg positivt og negativt. I Lyngdal er andelen nøkkeltall som er forbedret langt større enn de som er forverret. 

Til tross for mye positivt å glede seg over i dagens situasjon er det usikkert om vi kan fortsette den gode utviklingen dersom Lyngdal velger å stå alene. Kommunereformen dreier seg om å bygge robuste lokalsamfunn for framtiden og da i et 30-50 års perspektiv. Det kan vise seg å være risikabelt å bli stående utenfor kommunereformen og avskjære seg muligheten til å vokse og utvikle seg sammen med andre. På flere områder kan det vise seg problematisk å stå alene: 

• Å sikre tilstrekkelig kompetanse og robuste fagmiljø 
• Ha tilstrekkelig gjennomslagskraft overfor sentrale myndigheter 
• En vil i stor grad være avhengig av utstrakt interkommunalt samarbeid hvor kommunen har relativt liten innflytelse 
• Usikkerhet i hvilken grad overføringene fra staten vil minske til mindre kommuner 

 

Lister 5

Lister 5 prosjektet ble etablert med kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal.  Dette alternativet ble av Fylkesmannen i Vest-Agder vurdert å være den mest naturlige kommune sammenslåingen.  Dette primært på bakgrunn av at kommunene i Lister hadde samarbeidet godt i regionen siden 1998. Det ble nedsatt en styringsgruppe bestående av 3 formannskapsmedlemmer fra hver av de tre kommunene, ledet av Ånen Werdal, daværende ordfører i Hægebostad kommune.  Prosjektgruppen ble sammensatt av rådmennene i de ulike kommune, mens daglig leder i regionrådet Svein Vangen ble valgt som leder og sekretær for arbeidet. På møtene i styringsgruppen har også prosjektgruppen møtt.   

Det ble produsert en grunnlagsrapport for en ny kommune med navnet «Lister 5».  

Kommunestyret i Lyngdal tok stilling til dette alternativet i sitt møte 18.6.2015, under behandling av saken (44/15): Kommunereformen - Retningsvalg for fremtidig kommunestruktur. 

Vedtak og saksutredning - 18.06.2015

Ved voteringen over Lister 5 - alternativet, dvs. alle Lister kommunene med unntak av Sirdal, ble dette nedstemt med 29 stemmer mot 0 stemmer. 

I sin saksutredning skrev rådmannen følgende om Lister 5 - alternativet: 

Lister som begrep er gammelt og brukt siden det første Lister len i 1308. Det brukes i dag som merkevarenavn knyttet til 120 bedrifter og organisasjoner. Kommunereformprosjektet «Lister 5» består av alle Lister-kommunene med unntak av Sirdal. Prosjektet er tuftet på 17 års interkommunalt samarbeid i regi av Listerrådet.  

«Lister 5» er ikke ferdig utredet og det tas sikte på at man følger fremdriftsplanen til Løp 2, det vil si at kommunene skal ha fattet et endelig vedtak om sammenslåing innen sommeren 2016. Det foreligger et fyldig arbeidsdokument / rapport fra prosjektgruppen som er ført i pennen av Svein Vangen. Hele rapporten følger som vedlegg til saken. Rapporten oppsummeres slik:  

Befolkningsgrunnlag og sammensetning har stor innvirkning på kommunens inntekter. Som det er vist til tidligere har «Lister 5» et samlet innbyggertall på 34 212 per 1. januar 2014. Dette er forventet å stige til 39 423 i 2040. Denne forventningen er basert på SSB sitt «mellomalternativ» for befolkningsframskrivinger. Dersom vi ser på historiske tall, har veksten i samlet befolkning steget med 4-5 prosent i «Lister 5» siden 2000. Tilsvarende vekst på landsbasis har vært omtrent 14 prosent. Om vi ser på forventet endring i folketallet for hver av dagens Lister-kommuner frem til 2040, har Lyngdal en vekst på 31 prosent, Hægebostad på 23 prosent, Kvinesdal på 17 prosent, Farsund på 11 prosent og Flekkefjord på 3 prosent. 

En av de største demografiske utfordringene er eldrebølgen. Fra 2020 og utover mot 2040 vil man få en dramatisk nedgang i forholdstallet mellom antall innbyggere i arbeidsfør alder per innbygger over 80 år. En forutsetning for å opprettholde et godt tjenestetilbud til denne gruppen vil kreve en innovativ og endringsvillig kommuneorganisasjon. Prosjektgruppen vil understreke at på dette området har regionen klart å utvikle gode og svært spennende samarbeidsrelasjoner, da særlig innen psykisk helse, rus og velferdsteknologi hvor det er laget en egen regional handlingsplan.  

De faglige lederne i kommunene har over tid utviklet et tett interkommunalt samarbeid. De fleste av disse nettverkene har faste jevnlige møter gjennom året. Hensikten med disse nettverkene er gjensidig læring, informasjonsutveksling, arena for fagsamarbeid og prosjektsamarbeid. Fagnettverkene har i svært mange sammenhenger vært initiativtakere til de mer formaliserte regionsamarbeidene, eks. Lister PPT og Lister Barnevern. Fagnettverkene fungerer ofte som rådgivende organ for rådmannsutvalget i Lister og tar i mange sammenhenger også på seg utredningsoppdrag, eks. felles høringssaker.  

Det mer formaliserte samarbeidene i regionen er relativt omfattende, og har særlig de siste årene grepet om seg. Bakgrunnen for dette ligger i en erkjennelse av at samarbeid er nødvendig for å få etablert et godt nok tjenestetilbud. De tjenester som innbefatter flest ansatte er Lister-PPT og Lister Barnevern, som til sammen har 47 tilsatte. 

Fagnettverkene har også vært deltakende i utformingen av denne rapporten. Deres tilbakemelding er at dersom «Lister 5» realiseres er de største styrkene at en får mer driv i utviklings- og innovasjonsarbeidet, og at en kan se større sammenhenger. I tillegg vil en få større fagmiljø som gir mindre sårbarhet, større mulighet for spesialisering og høyere kompetanse. Trusler for framtidig tjenesteproduksjon ved en etablering av «Lister 5» er spesielt at det er ulike kulturer i kommunene i dag, og en vil være avhengig av å bygge en felles kultur i en ny kommune, noe de mener kan ta lang tid. 

I tillegg til fagnettverkene, har man også hatt et eget møte med ungdomsrådene. Disse kom med gode konstruktive innspill, og ikke minst stilte de mange viktige spørsmål. Ett av de viktigste spørsmålene var nok: «Hva må til for å få unge fra regionen til å flytte tilbake etter endt høyere utdanning? Og hvilke garantier har vi for flere arbeidsplasser med en større kommune? Hvis det skal være noen vits, må det merkes på mange områder at vi vil få et bedre tilbud. Og hva vil en større kommune føre til når det gjelder ulike studietilbud innen den videregående opplæringa?»

Samfunnsutvikling handler om å få til en helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn. Samtidig skal man tilrettelegge for en positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet. I rapporten er det gjort rede for hvilke interkommunale plan- og utredningsprosesser kommunene i fellesskap har iverksatt de siste årene. Aktiviteten har vært stor, og da særlig ut fra en erkjennelse av at kommunene har et felles utfordringsbilde, både innen næringsutvikling, demografi, kommunikasjon og planlegging. Tilbakemeldingene, både fra Listerkonferansen nå i februar, og fra de dokument og rapporter som er utarbeidet for regionen, tilsier at man over tid har ervervet seg svært god kunnskap om de regionale fellesutfordringene. Regionen har gjennom disse årene og gjennom disse samarbeidsprosessene utviklet sterke nettverk som er synlige innenfor flere tjeneste- og arbeidsområder, både innen offentlig og privat sektor. Forutsetningene og grunnlaget for et enda tettere samarbeid må derfor sies å være relativt godt fundamentert.  

Økonomisk soliditet er et sentralt kriterium i ekspertutvalgets anbefaling til dannelse av nye robuste kommuner. Kommunenes økonomi styres i stor grad gjennom det såkalte inntektssystemet som omfatter skatt og rammeoverføringer fra staten. Dagens situasjon er at den samlede kommuneøkonomien er svært ulikt fordelt mellom landets kommuner. Det er stort spenn i de midlene som er til rådighet for å produsere tjenester også mellom våre 5 kommuner. 

Eiendomsskatt vil ved etablering av en ny kommune bli et tema man må ta stilling til. Det er ikke etter dagens eiendomsskattelov anledning til å skrive ut eiendomsskatt i bare deler av kommunen. Et mulig potensiale for eiendomsskatt i Lister vil være rundt 128 millioner pr. år. Den største andelen av dette vil være innen næring, verk og bruk. Dette er ca. kr.16 mill. mer enn det de kommunene som har innført eiendomsskatt hver for seg samlet tar inn. En antar dette er et forsiktig anslag. Prosjektgruppen anser at et totalt bortfall av eiendomsskatt i den nye kommunen vil bli tungt å hente inn. Å effektivisere driften med over 110 millioner på kort sikt, er å anse som en krevende oppgave for en ny organisasjon. Det er imidlertid flere modeller som kan være aktuelle. Den største inntekten er å finne på næring, verk og bruk. Det vil være mulig å differensiere slik at eiendomsskatt bare gjelder denne gruppen. Alternativt at man begynner med 7‰ på verker og bruk samt næring og 2‰ på boliger‐ og fritidseiendommer.  

Når det gjelder konsesjonskraft er det verdt å merke seg at en ved å etablere en ny kommune, med et betydelig større antall innbyggere og næringsliv, vil øke det alminnelige forbruket vesentlig. Dette betyr at man alene vil benytte de 125 GWh som Kvinesdal pr. i dag er tildelt, og fylket vil miste sin andel som i dag er på 34 GWh. I kroner kan dette tilsvare ca. 6 millioner pr. år. 

Når det gjelder inndelingstilskuddet vil prosjektgruppen anbefale at man tar stilling til hvordan denne avviklingen skal håndteres ved oppbygging av en ny kommuneorganisasjon. I praksis vil man motta et inndelingstilskudd som om man fremdeles var 5 kommuner i 15 + 5 år. Etter den tid vil man kun motta inndelingstilskudd for en kommune. Regnet i dagen kroner, og om man skal forutsette at man skal innstille seg på å klare seg med ett inndelingstilskudd fra dag en, tilsvarer dette et «overskudd» på godt over en milliard. Det er ikke realistisk å anta at man klarer å hente inn disse midlene fra første dag, men en ny organisasjon må ha som mål å tilpasse seg et driftsnivå som tilsier at man på sikt kun har ett driftstilskudd å forholde seg til. Det vil derfor være grunn til å forvente at man i denne perioden kan opparbeide seg «overskudd», som da kan avsettes til andre formål. Her vil prosjektgruppen særlig peke på Listers behov for å stimulere til sterke vekst innen nærings- og innovasjonsarbeid.  

Agder Energi er en viktig inntektskilde for alle de fem kommunene, og ved etablering av en ny kommune, vil man kunne fremstå som en relativt tung aktør på eiersiden. Utgangspunktet for å foreslå en ny kommune er troen på at vi får større vekst og et bedre tjenestetilbud i den nye kommunen enn med dagens struktur. 

Rådhusets plassering vil ha en symboleffekt.  

På dette området ønsker styringsgruppen en nærmere vurdering av hvilke kriterier som skal legges til grunn, før man fremmer et forslag til lokalisering. I prinsippet ser man det som viktig å få en felles administrasjon for de fem kommunene, men dette er nødvendigvis ikke en beslutning man trenger å avgjøre på dette tidspunktet. Med kommuneadministrasjon menes her administrativ- og politisk ledelse. Det bør være et mål at eksisterende kommunehus/rådhus fremdeles skal kunne benyttes til kommuneadministrative tjenester. Det blir derfor viktig å se nærmere på hvordan en ny moderne kommune rent administrativt kan utformes, både med hensyn til bruk av teknologi, mobilitet og lokaldemokrati. 

Ved kommunestyrebehandlingen i Listerkommunene vedtok både Lyngdal og Hægebostad kommune å ikke gå inn på Lister 5 alternativet.  Lister 5 ble med dette avsluttet.  Det ble derfor ikke utarbeidet intensjonsavtale for Lister 5. 

Etter kommunevalget høsten 2015 kom det i gang et nytt arbeid mellom de tre gjenværende Lister-kommunene, kalt Lister 3.  Styringsgruppen besto av ordførere, varaordførere, rådmennene og en tillitsvalgt fra hver kommune, Flekkefjord, Kvinesdal og Farsund. Arbeidet startet med å utrede et utvidet vertskommunesamarbeid i tre ulike faggrupper. Fra januar 2016 fokuserte arbeidet på kommunesammenslåing, og det ble arbeidet fram en intensjonsavtale for Lister 3. Kommunene ble enige om en felles tidsplan for innbyggerhøring og endelige vedtak.  Intensjonsavtalen ble lagt ut til folkeavstemning i de respektive kommuner, men vant ikke flertall. 

 

Lyngdal 5 – 4 – 3 – 2

Avisen LISTER oppsummerer rposessen kortfattet på følgende måte:

John P Knutsen kronikk- - Vill vest i vest

Lyngdølene ser østover

Farsundsordfører - Trist over Lyngdal-vedtak

"Lyngdal 5"

 Som overskriften indikerer, startet kommunereformprosjektet Lyngdal 5 ut som et samarbeid mellom de 5 kommuner, nemlig Farsund, Audnedal, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal.  Dette ble sett på som en noe uvanlig konstruksjon i og med at det inkluderte kommuner fra ulike regionsamarbeid.  Farsund, Hægebostad og Lyngdal har deltatt i Lister regionen, mens Lindesnes og Audnedal har vært med i Lindesnes regionen. 

I Lyngdal 5 prosjektet ble ordfører Jan Kristensen i Lyngdal valgt som leder for styringsgruppen og rådmann Norman Udland i Lyngdal ble prosjektleder. 

Det ble laget en utredning / bakgrunnsnotat for Lyngdal 5 som ble ferdigstilt våren 2015.  Ved behandling i Farsund kommunestyre i mars 2015, besluttet denne kommunen å trekke seg fra videre samarbeid.

«Lyngdal 4» 

De gjenværende 4 kommunene fortsatte arbeidet i det som ble kalt «Lyngdal 4», bestående av kommunene Lindesnes, Lyngdal, Audnedal og Hægebostad. Det ble utarbeidet en utredningsrapport som var godt forankret i den politiske styringsgruppen.  Rapporten forelå mai 2015 og oppsummerer hva man er enige om på dette tidspunktet og trekker opp visjoner og målsettinger for den nye kommunen. 

Følgende oppsummerer rapporten:

Navnet blir Lindesnes 

Dersom «Lyngdal 4» blir en realitet, er det ønskelig at den nye kommunen får navnet «Lindesnes». Det legges opp til at politisk og administrativ ledelse etableres i Lyngdal rådhus. For fagområder som ikke trenger en umiddelbar nærhet til kommunens toppledelse kan disse lokaliseres andre steder i kommunen. Slik sett er det mulig å bruke alle dagens rådhus til samlokalisering av fagetater uten å måtte etablere nye kontorlokaliteter utover det man allerede rår over.  

Tjenesteyting og samfunnsutvikling 

Det viktigste for en kommune er å sikre vekst og utvikling. For å lykkes med dette må man yte tjenester av god kvalitet til innbyggerne og legge til rette for næringslivet. Kommunene består i dag av ca. 16 600 innbyggere, og befolkningen antas å øke til bortimot 21 000 i 2040. Med denne størrelsen vil vi kunne yte gode tjenester på omtrent alle områder, også på områder vi i dag har interkommunalt samarbeid om. Det er et mål at basistjenestene innen oppvekst og helse skal lokaliseres i nærheten av der folk bor. På særlig spesialiserte fagområder, for eksempel innen helse og brannvern, vil man fortsatt søke samarbeid med andre kommuner. Det framtidige interkommunale samarbeidet antas å kunne fungere enda bedre med færre og større kommuner.  

Pendlertallene viser at kommunene i stor grad overlapper hverandre som en felles bo- og arbeidsregion. Vi vil satse på å øke antall arbeidsplasser i egen kommune og vil i den videre næringsutvikling særlig søke å utnytte den fordelen som ligger i etablering av ny fire-felts E-39 gjennom kommunen. I tillegg til tradisjonell næring vil vi styrke posisjonen som besøkskommunen på Norges sydspiss og videreutvikle reiselivsnæringen. 

Visjoner og målsettinger innen tjenesteyting og samfunnsutvikling: 

• Lyngdal blir administrasjonssenter i den nye kommunen som får navnet Lindesnes. Dette innebærer at kommunens ledergruppe, ordfører og politisk sekretariat samles her. Det skal være ett kommunestyre i kommunen. 
• Kommunale støttetjenester som regnskap, lønn, ikt osv. skal samles i fagmiljøer, men kan desentraliseres. 
• Kommunen skal vektlegge og gi et helhetlig og tverrfaglig tilbud til innbyggerne. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, omsorgstjenester osv. skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. 
• Publikumsrettede tjenester skal være desentraliserte tilbud. 
• Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting. 
• Kommunen skal starte opp et arbeid der nyskapende metoder tas i bruk, og der utgangspunktet er å etablere en politisk og administrativ organisasjon som møter framtida på en offensiv måte. 
• Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog. Virkemidler for å få dette til igangsettes som et eget utviklingsprosjekt. 
• Kommunen skal framstå som et naturlig regionsenter mellom Kristiansand og Stavanger. 
• Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet. 
• Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene tilknyttet E-39. 
• Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av offentlige (statlige og fylkeskommunale) arbeidsplasser. 
• Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsninger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, havn/jernbane, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen. 
• Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle. 
• Kommunen vil fortsette dagens satsning på frivillig sektor. 
• Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2015-2027) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer. Kommunen skal framstå som en moderne arbeidsgiver. 
• Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Det skal legges til rette for at elever fra Lindesnes fortsatt skal kunne gå på skole i Mandal. 

 

Økonomi 

Regjeringen legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. «Lyngdal 4» vil motta 60 mill. i samlet engangsstøtte ved sammenslåingen ved at 4 kommuner blir til en. Det viktigste økonomiske virkemiddelet i denne reformen er imidlertid det såkalte inndelingstilskuddet. For denne kommunekonstellasjonen vil inndelingstilskuddet være ca. 50 mill. kroner årlig i 15 år – med en nedtrappingsperiode på ytterligere 5 år. Samlet sett representerer dette i størrelsesorden 900 mill. Dersom kommunene gjennom gode prosesser lykkes med å effektivisere driften, vil politikerne kunne kanalisere disse midlene inn i samfunnsutviklende tiltak. I tråd med den norske enhetskulturen skulle man tro at norske kommuner hadde like økonomiske rammebetingelser og driver sin tjenesteproduksjon og samfunnsutvikling på lik måte. Selv om det store bildet er at norske kommuner er relativt like, ser vi også store ulikheter selv mellom nabokommuner. Dette er et utslag av nasjonal fordelingspolitikk samt lokalpolitiske prioriteringer. 

I en ny kommune må man harmonisere den økonomiske politikken samt nivå og omfang på kommunale tjenester. På inntektssiden er det kanskje særlig forholdet til kommunal eiendomsskatt som skiller norske kommuner. I dag har Audnedal kommune slik skatt på næring og bolig, Lindesnes har kun på næring, mens Hægebostad og Lyngdal ikke har noen form for eiendomsskatt. En reduksjon eller bortfall av eiendomsskatt vurderes som realistisk for denne kommunen ved at beløpet som tas inn i dag er i størrelsesorden 12 mill. I tillegg må nivået på kommunale avgifter og gebyrer harmoniseres. 

Alt etter hvilken økonomisk politikk man legger opp til for den nye kommunen, har dette følger for utgiftssiden i budsjettet. Legger man opp til lave inntekter, vil man ikke kunne være like offensiv på investeringssiden. Det må også legges opp til en noe mer nøktern standard på tjenestene enn man ellers kan ha. 

Visjoner og målsettinger innen økonomi: 

• Det gjennomføres effektiviseringstiltak fra første stund etter at valget om kommunesammenslåing er vedtatt. 
• Frigjorte midler ønskes ikke benyttet til ordinær drift, men avsettes til utviklingsfond/ -tiltak. 
• Kommunen vil ha stort behov for arbeidskraft i framtida. Det gis en ansettelsesgarant i som følge av omstruktureringsprosessen - jobbinnhold vil imidlertid måtte vurderes/endres. Effektiviseringstiltak gjennomføres i størst mulig omfang ved naturlig avgang. Det etableres et partssammensatt utvalg som tar seg av dette i tråd med retningslinjer fra KS, lover og avtaleverk. 
• Det arbeides for å ha lav eller ingen eiendomsskatt i den nye kommunen. 

Lyngdal kommunestyre tok stilling til dette alternativet i sitt møte 18.6.2015, under behandling av saken (44/15): Kommunereformen - Retningsvalg for fremtidig kommunestruktur. 

Vedtak og saksutredning - 18.06.2015

Lyngdal valgte alternativet Lyngdal 4

Ved den endelige voteringen over Lyngdal 4 - alternativet, dvs. å danne en ny kommune bestående av Lindesnes, Audnedal, Hægebostad og Lyngdal, ble forslaget enstemmig vedtatt med 29 stemmer. 

Det endelige vedtaket om Retningsvalg for ny kommunestruktur lyder:

Lyngdal kommune innleder forhandlinger om en felles intensjonsavtale med kommunene: Lindesnes, Audnedal og Hægebostad med sikte på å fatte endelig vedtak om sammenslåing innen 31.12.2015. 

Før fremforhandlet avtale legges fram for kommunestyret skal innbyggerne informeres og høres, jfr. Inndelingslova § 10. 

Vedtaket om forhandlinger forutsetter at alle kommunene i kommunestruktur prosjektet «Lyngdal 4» vedtar å delta i disse forhandlingene. Dersom én eller flere av kommunene velger ikke å bli med i den videre prosessen, vil Lyngdal kommune vurdere andre kommunesammenslåinger, sammen med kommuner i de to prosjektene. Utvidet formannskap delegeres å fatte vedtak om aktuelle kommunereform prosjekt. 

Lyngdal kommune ser på nåværende tidspunkt «Null-alternativet», dvs. ikke å slå seg sammen med andre kommuner, som uaktuelt. 

 

Lyngdal Ungdomsråd (LU) 

Lyngdal Ungdomsråd behandlet sak om kommunestruktur i sitt møte 20.4.2015 i sak 11/14.  Dette står i protokollen fra møtet:  

Presentasjon av ordfører Jan Kristensen og rådmann Norman Udland om kommunestruktur. LU fikk en presentasjon av ordfører og rådmann om fremtidig kommunestruktur og kommunesammenslåing. De to alternativene – Lister 5 og Lyngdal 4 – ble presentert og LU fikk anledning til å komme med spørsmål.  

20.4 ble det gjennomført et folkemøte på Lyngdal Kulturhus, der ordfører og rådmann presenterte samme presentasjon for innbyggerne i Lyngdal. Ole Kristopher Vesterhus representerte LU på folkemøte og snakket ungdommens sak i kommunestrukturdebatten. LU gikk enstemmig inn for å støtte Lyngdal 4. 

 

"Lyngdal 3"

Lindesnes forlot prosjektet "Lyngdal 4" i desember 2015, da kommunestyret fattet vedtak om å gå videre med sammenslåingsprosjektet "Nye Lindesnes" bestående av kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal.  

Det følgende oppsummerer kort prosessen i Lindesnes kommune:

Lindesnes gjennomførte i mai 2015 en bred innbyggerhøring. Den viste følgende resultat: 

• «Lyngdal 4»: 55% 
• «Nye Lindesnes»: 37% 
• «Nullalternativet»: 22%   

Lindesnes kommunestyre tok stilling til sammenslåingsprosjekt i sitt møte 10.12.2015, under behandling av saken (81/15): Kommunereformen – Valg av prosjektalternativ.  Valget stod i denne kommunen mellom følgende sammenslåingsalternativ:

1. «Lyngdal 4» - bestående av kommunene Audnedal, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal. 
2. «Nye Lindesnes» - bestående av kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal. 

Det ble fattet følgende vedtak (Pkt.1): 

Lindesnes kommune jobber videre med sikte på å slå sammen kommunene Lindesnes, Mandal og Marnardal (Nye Lindesnes). 

Folkeavstemming i Lindesnes kommune

Lindesnes kommune skal ha to folkeavstemninger

Lindesnes er jokeren mellom Mandal og Lyngdal

Utsatt for et koordinert angrep

Lindesnes går mot Lyngdal

Senere i prosessen ble dette forslaget nedstemt i en folkeavstemning 14. mars hvor 57 prosent stemte nei til sammenslåing.  I denne folkeavstemningen var det kun 40 prosent av innbyggerne som deltok. 

Kommunestyret valgte til slutt å fortsette som egen kommune.  Kommunestyret fattet 26.5.2016 vedtak om å si nei til sammenslåing med Mandal. 

Som nevnt tidligere, vedtok til slutt Stortinget i juni 2017, en tvangssammenslåing av kommunene Mandal, Marnardal og Lindesnes.

Mens Lindesnes kommune forlot Lyngdalsprosjektet, fattet kommunestyrene i Audnedal, Hægebostad og Lyngdal å fortsette arbeidet i det som nå ble "Lyngdal 3".

Det ble utarbeidet en intensjonsavtale med følgende hovedmål:

• Etablere en livskraftig og attraktiv kommune
• Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne
• Etablere en økonomisk solid kommune

Intensjonsavtalen beskriver videre blant annet prinsipper for den nye kommunen, politisk struktur og økonomiske målsettinger.

 

Involvering av innbyggere i Lyngdal kommune 

Ikke folkeavstemning 

I motsetning til de fleste andre norske kommuner, valgte Lyngdal tidlig å ikke gjennomføre folkeavstemning for å avgjøre kommunesammenslåing.  Spørsmålet var oppe i kommunestyrets møte 22.5.2014 i forbindelse med en interpellasjon fra representanten Torunn Tjomsland, Venstre: 

«Den varslede kommunereformen ser ut til å skje fort.  Allerede i løpet av høsten 2014 vil prosessene være i gang.  Det er stort engasjement blant folk, og det er viktig at befolkningen blir hørt i denne sammenheng.  Noen kommuner vil legge til rette for folkeavstemning i forbindelse med valget 2015.  Har ordføreren gjort seg noen tanker om hvordan dette skal skje i Lyngdal?» 

Svaret til ordfører Jan Kristensen: 

«Medvirkning og informasjon til innbyggerne: 

Det er ønskelig å arrangere felles arrangementer i kommunene for å synliggjøre resultatene fra det arbeidet som blir gjort i forbindelse med prosjektet.  Dette kan være åpne folkemøter og debatter, men også arenaer som henvender seg mot ulikeinnbyggergrupper og lag/foreninger.  I tillegg legges det opp til god informasjon til innbyggerne gjennom kommunenes hjemmesider og aktiv bruk av media. 

I dag er det slik at enkeltkommuner kan stanse nabokommuners ønske om å utvikle regionen.  Dette kan føre til handlingslammelse og tap av muligheter for nyskaping og utvikling og dermed arbeidsplasser og velferd.  Ordføreren legger derfor ikke opp til at det skal arrangeres folkeavstemning om dette i 2015, og mener heller ikke at folkeavstemningskal være avgjørende for den fremtidige kommunestrukturen i vår region, eller landet for øvrig.» 

 

Folkemøte 

Det ble avholdt et folkemøte om kommunereformen 27.10.2015 i Lyngdal kulturhus. 

 

Innbyggerundersøkelse 

Firmaet Opinion ble engasjert for å gjennomføre en innbyggerundersøkelse i forbindelse med kommunereformen.  Undersøkelsen ble gjennomført som en telefonundersøkelse til 800 respondenter i perioden 26.10 til 4.11.2015.     

En innbyggerhøring, som verktøy i kommunereformen, vil bidra til å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ. Gjennom telefonintervju spørres innbyggerne om de synes at Lyngdal bør slå seg sammen med andre omkringliggende kommuner.  De som svarer nei eller vet ikke på dette spørsmålet, følges opp med spørsmålet: «Dersom det uansett blir bestemt at Lyngdal kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommuner, hvilket av følgende alternativer foretrekker du da?»  De som svarer ja på spørsmålet om sammenslåing, følges opp med spørsmål a) om de er for eller mot Lyngdal 3 og b) om de er for eller mot Lyngdal 4, før de til slutt blir bedt om å si hvilket alternativt for kommunesammenslåing de foretrekker (Lyngdal 3, Lyngdal 4 eller en annen gruppering, men ingen av de foreslåtte).

Hovedfunn 

Ja eller nei til kommunesammenslåing? 

• Det er signifikant flere som svarer ja (65 %) enn nei (23 %) på spørsmålet om Lyngdal bør slå seg sammen med andre omkringliggende kommuner
• Signifikant flere menn (70 %) enn kvinner (60 %) synes Lyngdal bør slå seg sammen med andre omkringliggende kommuner 
• Signifikant flere over 30 år enn under 30 år synes Lyngdal bør slå seg sammen med andre omkringliggende kommuner 

Lyngdal 3 versus Lyngdal 4  

Av de som svarer ja på spørsmålet om Lyngdal kommune bør slå seg sammen med én eller flere nabokommuner: 

• 62 % foretrekker «Lyngdal 4»-alternativet, signifikant flere enn de som foretrekker «Lyngdal 3»-alternativet (10 %) 
• Det er ingen signifikante forskjeller mellom kvinner og menn eller mellom de fire aldersgruppene   

Hvis svart nei eller vet ikke til kommunesammenslåing  

• Av de som svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om Lyngdal kommune bør slå seg sammen med én eller flere nabokommuner: 48 % foretrekker «Lyngdal 4»-alternativet, signifikant flere enn de som foretrekker «Lyngdal 3»-alternativet (18 %) 
• Det er signifikant flere mellom 16-45 år (54 %) enn over 46 år (40 %) som foretrekker «Lyngdal 4»-alternativet. 

 

Politisk behandling

Lyngdal kommunestyre behandlet saken Kommunereform - Lyngdal 3 i møte 17.3.2016.

Vedtak: 

Lyngdal kommunestyre ønsker å bygge en ny kommune bestående av Hægebostad, Audnedal og Lyngdal fra 1.1.2020. Sammenslåingen skal bygge på intensjonsavtalen forkommunereformprosjektet «Lyngdal 3». 

Vedtaket er under forutsetning av likelydende vedtak i kommunestyrene i Audnedal og Hægebostad. 

Under behandlingen fremmet Thor Ove Aas, SP følgende forslag: 

Lyngdal kommunestyre anser fremtidig kommunestruktur for ferdig utredet og ønsker derfor å velge 0-alternativet. 

Ved avstemningen falt forslaget med 3 stemmer (3 SP) mot 26 stemmer. 

 

Audnedal kommunestyre fattet også vedtak om å slå seg sammen med Lyngdal og Hægebostad.  (Redegjort for i eget kapittel.)

 

Hægebostad kommune.

Følgende oppsummerer den politiske behandlingen i Hægebostad kommune:

Hægebostad kommunestyre tok stilling til ulike sammenslåingsprosjekter i sitt møte 19.6.2015, under behandling av saken (42/15): Kommunereform – Retningsvalg. 

Valget stod i denne kommunen mellom følgende sammenslåingsalternativ: 

• «Lyngdal 5» - bestående av kommunene Audnedal, Farsund, Hægebostad, Lindesnes og Lyngdal.      «Midtre-Agder» - bestående av kommunene Audnedal, Hægebostad, Åseral og Marnardal.
• «Lister 5» - bestående av kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Lyngdal. 

Det ble fattet følgende vedtak (pkt.1 og 2): 

1. Kommunestyret vedtar å innlede forhandlinger med Midtre-Agder og Lyngdal 4 om en felles intensjonsavtale. 
2. Nullalternativ og Lister 5 ansees ikke aktuelt på nåværende tidspunkt.

Lederartikkel - Folkeavstemmingskaos i Hægebostad

Ordfører i Hægebostad - Vil ha storkommune

Lyngdal 5 ble til Lyngdal 1 - Hægebostad vraket storkommunen

Senere samme år behandlet kommunestyret saken på nytt, etter at det ikke ble noe av Midtre-Agder prosjektet.  I sitt møte 22.10.2015 ble det fattet følgende vedtak i sak 91/15: 

Kommunestyret i Hægebostad her som målsetting å holde folkeavstemming om kommunereformprosjektet Lyngdal 3 (evt. Lyngdal 4) i første halvår 2016.  Kommunestyret vil da ha anledning til å fremme søknad om sammenslåing innen fristen for løp 2 om ønskelig.  Ved å følge løp 2 vil kommunen ha mer viktig informasjon som grunnlag for å treffe en avgjørelse.  Kommunestyret delegerer til formannskapet å legge intensjonsavtalen ut på høring.   

Folkeavstemning i Hægebostad kommune, avsluttet mandag 7.3.2016.  Hele 73 prosent av de 1.295 stemmeberettigede deltok i folkeavstemningen. 57 prosent (539 velgere) stemte nei til intensjonsavtalen som er framforhandlet for Lyngdal 3, mens 43 prosent (402 velgere) stemte ja. 

Med bakgrunn i resultatet i folkeavstemningen, hvor "Lyngdal 3" ble nedstemt, valgte kommunestyret enstemmig til slutt å fortsette som egen kommune.  Kommunestyret fattet imidlertid følgende vedlegg: 

Kommunestyret gir fullmakt til formannskapet om å ta saken om kommunesammenslåing opp igjen raskt, dersom det kommer nye vedtak og signaler fra sentralt hold som rammer kommunen økonomisk hardt. Formannskapet får også fullmakt til å ta saken opp igjen raskt, dersom det kommer nye forslag til kommunesammenslåingsprosesser.

 

"Lyngdal 2"

Det var nå ikke mye igjen av kommunereformprosjektet "Lyngdal 5-4-3-2".  De to gjenværende kommunene Audnedal og Lyngdal måtte opp sin menimg om de ønsket å stå løpet ut og gå i mål med bare to kommuner, eller gi opp fusjonsforsøket og fortsette som selvstendige kommuner.  

Begge kommunene vedtok å gå videre og utarbeide en intensjonsavtale for de to kommunene.  Under kommunestyrebehandlingen i Lyngdal var det imidlertid enkelte partier som mente at man nå måtte tenke alternativt.  Arbeiderpartiet ønsket at man igjen søkte mot Farsund for å vurdere om man kunne få til en større kommune.  Senterpartiet ønsket å gå videre som egen kommune.

Selve behandlingen skjedde i kommunestyrets møte 28.4.2016 i sak 37/16: "Kommunereform - Veien videre.

Vedtak: 

1. Lyngdal kommunestyre vedtar å utarbeide en intensjonsavtale samme med Audnedal kommune med den hensikt å slå sammen de to kommunene fra 1.1.2020.
2. Kommunestyret vedtar følgende tidsplan: 
   • mai: Felles møte utvidet formannskap, utarbeidelse av intensjonsavtale 
   • 13. mai: Felles møte utvidet formannskap, videre arbeid med intensjonsavtale og presentasjon av konsekvenser vedrørende nytt forslag til inntektssystem som kommer 11. mai 
   • 26. mai: Behandling av intensjonsavtalene i kommunestyrene og eventuelt vedtak om sammenslåing. 
3. Dersom Hægebostad kommune innen 30.06.16 tar opp saken igjen og gjør vedtak om at de ønsker sammenslåing i «Lyngdal 3», gjelder vedtaket i kommunestyret den 17.03.16 om sammenslåing av Audnedal, Hægebostad og Lyngdal kommuner.  

Vedtak og saksutredning - 28.04.2016

Behandling i kommunestyret: 

Forslag fra Johan Ekeland, AP: 

Lyngdal kommune sier nei til Lyngdal 2. Lyngdal kommune kontakter Farsund kommune for sonderinger omkring kommunereformen.  

Forslag fra Thor Ove Aas, SP:  

Lyngdal kommunestyre anser fremtidig kommunestruktur for ferdig utredet og ønsker derfor å velge 0-alternativet.  

Johan Ekeland, AP ønsker å dele forslaget i to og fremmer dette sammen med SP. Thor Ove Aas, SP trekker sitt forslag.  

Fellesforslag fra AP og SP (som ble stemt over punktvis): 

1. Lyngdal kommune sier nei til Lyngdal 2. 

Avstemming: De som stemte for var 3AP, 3SP, 1V, 2H (9 for – 20 imot) – forslaget falt. 

2. Lyngdal kommune kontakter Farsund kommune for sonderinger omkring kommunereformen. 

Avstemming: De som stemte for var 3AP, 1V, 2H (6 for – 23 imot) – forslaget falt.  

Avstemming rådmannens forslag til vedtak: 

Rådmannens forslag til vedtak ble deretter vedtatt med 20 mot 9 stemmer (3AP, 3SP, 1V og 2H). 

 

Fylkesmannen i Vest-Agder kom med følgende uttalelse i saken 7.4.2016 (forkortet epost til ordfører og rådmann i Aundedal og Lyngdal):

Fylkesmannen har tidligere gitt klar støtte til både Lyngdal 4 og Lyngdal 3, mens Lyngdal 2 i liten grad har vært vurdert. Når både Audnedal og Lyngdal nå vurderer dette som et aktuelt vedt, vil Fylkesmannen støtte at arbeidet fullføres.

Når fylkesmannen skal gi sin endelige anbefaling innen 1.oktomer, vil frivillige vedtak ha stor vekt.  Men vi vil likevel varsle at Lyngdal 2 etter vår foreløpige vurdering ikke er en løsning som fullt ut besvarer målsettingene i reformen.  Fylkesmannen vil gi en selvstendig vurdering av både dette og andre vedtak basert på det helhetsbildet som framkommer etter at alle kommunene har gjort sine vedtak innen 30.juni.

 

Det ble nå jobbet intenst med å forberede endelig politisk sak om å slå sammen kommunene Audnedal og Lyngdal til Nye Lyngdal kommune.  Det ble med utgangspunkt i simuleringsverktøy fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet laget en framtidsrapport.  Rapporten belyste blant annet befolkningsutvikling, tjenesteproduksjon, sysselsetting, næringssammensetning og kommuneøkonomi.  Når det gjaldt befolkningsutvikling ville en fremskrivning vise at innbyggertallet for ny kommune ville øke fra dagens 10.085 til 13.027.

Det ble videre utarbeidet en sammenstilling av Kommunebarometeret for de to kommunene, samt en nærmere utredning av fremtidig kommuneøkonomi sett i lys av forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

 

Intensjonsavtale

Det ble også utarbeidet forslag til intensjonsavtale for Nye Lyngdal.

Her følger et utdrag fra intensjonsavtalen med Innledning og Målsettinger (Fullstendig intensjonsavtale finner du her...):

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner

Innledning

Kommunene Audnedal og Lyngdal danner én kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunens navn skal være Lyngdal og intensjonen er at kommunen skal ha bystatus. Kommunesenteret er Lyngdal.

Denne intensjonsavtalen danner selve grunnlaget for en ny og større kommune basert på sammenslåing av kommunene Audnedal og Lyngdal.

Den nye kommunen skal etableres på bakgrunn av et likeverdig samarbeid mellom kommunene Audnedal og Lyngdal. Likeverdighet, raushet og forståelse for hverandres ståsted og utgangspunkt, skal prege samarbeidet om sammenslåing.

Den nye kommunen skal ivareta følgende statlige målsettinger:

• Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• Styrket lokaldemokrati

I tillegg skal den nye kommunen ivareta:

• Behov for mer kompetanse og kapasitet i kommunene i fremtiden
• Kommuner som i større grad sammenfaller med samfunnsutfordringene

 Den nye kommunen vil være en kommune på noe over 10.000 innbyggere basert på folketall pr. 01.01.2016 og foreløpig befolkningsprognose tilsier at den nye kommunen vil ha over 13.000 innbyggere i 2040

Kommunen vil dermed kommer over grensen for innbyggertall som regjeringen har satt for å kunne få regionsentertilskudd. Begge kommunene har de siste årene hadde befolkningsvekst og Lyngdal kommune er den kommunen i Vest-Agder som de siste årene har hatt prosentvis høyest befolkningsvekst.

Lyngdal innehar i dag regionsenterfunksjon særlig i forhold til handel og samferdsel.

 

Mål for den nye kommunen

Det viktigste for en kommune er å sikre vekst og utvikling. For å lykkes med dette må man yte tjenester av god kvalitet til innbyggerne og legge til rette for gode vilkår for næringslivet.

Hovedmål:

• Etablere en livskraftig og attraktiv kommune
• Sikre og videreutvikle kvalitet i tjenestene til innbyggerne
• Etablere en økonomisk solid kommune

De viktigste målsettingene er:

• Kommunen skal vektlegge å gi et helhetlig, likeverdig og tverrfaglig tilbud til alle innbyggere i den nye kommunen. Kommunal tjenesteyting som barnehager, skoler, helse og omsorgstjenester og så videre skal fortsatt lokaliseres i nærheten av der folk bor. Lokalisering av tjenester som for eksempel barnehager, skoler og institusjonsplasser, beholdes som i dag.
• Kommunen prioriterer forebygging, folkehelse og tidlig innsats for å skape gode lokalsamfunn, levekår og livskvalitet.
• Innbyggerrettede tjenester skal være desentraliserte.
• Kommunen skal opprettholde kommunale veier der det er fast bosetting.
• Det skal legges til rette for stor grad av innbyggermedvirkning og innbyggerdialog.
• Næringsutviklingen skal bygge på eksisterende satsinger og naturlige fortrinn (eksempelvis primærnæring, prosessindustri, treklynge, handel, turisme). Næringsutviklingen skal baseres på vekst i alle deler av kommunen.
• Kommunen skal utnytte ny E-39 som en mulighet for videre vekst. Det må prioriteres å bygge ut tilførselsveiene til E-39 og styrke havneanleggene.
•  
• Det arbeides for at følgende veistrekninger blir oppgradert (ikke prioritert rekkefølge)
  • Fv 460 Vigeland – Hålandskrysset
  • Fv 512 Byremo - Tingvatn
  • Fv 461 Konsmo – Kvås
  • Fv 43 og 552 Kvås - Korshavn
• Den nye kommunen skal arbeide for å styrke jernbanen ved Audnedal stasjon.
• Det skal jobbes for å etablere tilfredsstillende kollektiv transport mellom de to kommunene.  Etablering av gang- og sykkelstier er et prioritert område for kommunen.
• Kommunen skal arbeide for full dekning med fiberkabel.
• Kommunen skal framstå som et naturlig senter mellom Kristiansand og Stavanger.
• Befolkningsveksten skal være høyest i Agder og over landsgjennomsnittet.
• Kommunen skal være en attraktiv kommune for etablering av nye arbeidsplasser. Kommunen skal arbeide aktivt for etablering av private og offentlige (statlige og fylkeskommunale) virksomheter.
• Besøks- og bostedsattraktiviteten skal markedsføres med fokus på å kunne tilby et variert og spennende tilbud for alle.
• Kommunen vil videreutvikle satsingen på frivillig sektor. Det arbeides for å etablere felles kulturelle møteplasser for hele den nye kommunen.
• Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2015 -2027) legges til grunn for arbeid med levekårsutfordringer.
• Byremo og Lyngdal skal være sentre for offentlig videregående opplæring i kommunen. Byremo skal videreutvikles til å bli et naturlig senter for videregående opplæring og kvalifisering av voksne i indre Agder. Byremo skal også være et senter for desentraliserte høgskoletilbud.
• Den nye kommunen vil arbeide for å øke antallet lærlingeplasser i kommunen.
• Det arbeides for at det skal være ingen eller lavest mulig eiendomsskatt i den nye kommunen.
• Innsparinger i stab-, støtte- og forvaltningsfunksjoner gjennomføres fra første stund. Den nye kommunen etableres med virkning fra 1. januar 2020, etter kommunevalget 2019. Det nye kommunestyret konstitueres innen oktober 2019. Det bør vurderes administrative sammenslåinger der det er hensiktsmessig så tidlig som mulig etter vedtak.
• Den nye kommunen tilrettelegger for det grønne skiftet med et aktivt jordvern, matproduksjon og med vekt på klima- og energivennlige løsninger. Kommunen ønsker å legge til rette for spredt bosetting.

 

Politisk behandling

Det ble avholdt et felles formannskapsmøte for begge kommunene 4.5.2016, hvor man på bakgrunn av en presentasjon av ulike rapporter og forslag til intensjonsavtale, diskuterte felles fremtid.

Endelig beslutning om sammenslåing med Audnedal kommune skjedde for Lyngdals vekommende i kommunestyremøte 26.5.2016 i sak 46/16 Kommunereform - Avsluttende behandling "Lyngdal 2".

Vedtak: 

1. Lyngdal kommunestyre vedtar å bygge en ny kommune samme med Audnedal kommune. Den nye kommunen skal være operativ fra 1.1.2020. Dannelsen av den nye kommunen skjer med grunnlag i vedtatt intensjonsavtale. 
2. Dersom Hægebostad og/eller Lindesnes kommune innen 30.06.16 tar opp saken igjen og gjør vedtak om at de ønsker sammenslåing i «Lyngdal 3/4», åpnes det for at disse kommunene kan inngå i den nye kommunen med basis i tidligere utarbeidet intensjonsavtale. 
3. Under forutsetning av at Audnedal kommune gjør likelydende vedtak i pkt. 1 og 2, anser Lyngdal kommunestyre at sak vedrørende hvem Lyngdal kommune skal slå seg sammen med som avsluttet.  Vedtaket oversendes Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder for videre behandling. 

Vedtak og saksutredning 26.05.2016

Vedtatt med 23 stemmer mot 6 stemmer (3 AP: Johan Ekeland, Tordis A. Blørstad, Irma Tverstøl, 1 Venstre: Steinar Bjørnstøl, 2 Høyre: Arild Tobiassen, Kristin Egerhei) for endringsforslaget fra Johan Ekeland, AP. 

Johan Ekeland, AP fremmet følgende endringsforslag: 
Lyngdal kommunestyre utsetter saken om endelig vedtak av kommunereformen til 
kommunestyremøtet 16.06 evt til en annen dato nærmere 01.07. Lyngdal kommune tar initiativ til sonderinger primært med kommunene i Lister med formål å få til en framtidsrettet ny kommune bestående av enten alle kommunene i Lister eller enkeltkommuner. Sekundært tas det samtidig kontakt med Lindesnes for å avklare deres situasjon. 

 

Felles kommunestyremøte innkalt av Fylkesmannen i Vest-Agder på Kvåstunet. 

«Bryllup».  Selve "ekteskapet" mellom de to kommunene ble inngått under en historisk samling på Kvåstunet 15. juni 2017. Da ga de hverandre sitt ja, Audnedal og Lyngdal kommune. 

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Stein Ytterdal kalte inn til felles kommunestyremøte for Audnedal kommune 15.6.2017. 

Følgende agenda var satt for møtet som ble ledet av assisterende fylkesmann Tom Egerhei: 

1. Konstituering av møtet  
2. Navn på den nye kommunen  
3. Antall medlemmer i det nye kommunestyret  
4. Fellesnemda  
   
   • Mandat for fellesnemda  
   • Sammensetning av fellesnemda  
   • Partssammensatt utvalg  
   • Revisor for fellesnemda  
5. Andre forhold som bør med i den kongelige resolusjonen  
6. Eventuelt 

 

Informasjonsansvarlig, Ole Aa. Brattfjord, skrev følgende på kommunes hjemmeside fra begivenheten: 

Historieskriving i Kvås 
Det ble skrevet et nytt kapittel lokalhistorie på Kvåstunet torsdag 15. juni 2017. Da ga de hverandre sitt ja, Audnedal og Lyngdal kommune. 
Med fylkesmannens utsendinger som vitner, ble Audnedal og Lyngdal denne junidagen smidd i hymens lenker. Det besørget den kjente pastoren og Krf-politikeren i Lyngdal, Sten Sørensen. På vegne av sine respektive kommuner ga ordførerne Jan Kristensen og Reidun Bakken hverandre hånden og sa et uforbeholdent ja til hverandre. 
– Da dere nå i vitners nærvær har sagt ja, erklærer jeg på statsråd Jan Tore Sanners, regjeringens, Stortingets og fylkesmann Stein A. Ytterdahls vegne dette for en rett kommunesammenslåing, sa Sørensen med glimt i øyet og til stor humring fra salen. 
Men før vielse og festmiddag ble det gjennomført formelle kommunestyremøter, både i form av fellesmøte og separate kommunestyremøter i de to kommunene som fra 1. januar 2020 ikke lenger skal være to, men én. 
Samlingen på Kvåstunet startet som et rent drøftingsmøte, ledet av assisterende fylkesmann Tom Egerhei. Det ble ikke fattet noen formelle vedtak i dette drøftingsmøtet. Det ble gjort like etterpå. Da gikk de to kommunestyrene hvert til sitt for å gjøre likelydende og bindende vedtak om sammenslåing og det de ellers var blitt enige om i fellesmøtet. Herunder navn på den nye kommunen, antall kommunestyrerepresentanter i nye Lyngdal kommune, samt mandat for fellesnemnda som nå i den videre prosessen kan gjøre bindende vedtak for den nye kommunen.